1
00:00:02,000 --> 00:00:07,000
Downloaded from
YTS.BZ

2
00:00:03,086 --> 00:00:09,092
PLAYTONE PRESENTERER

3
00:00:08,000 --> 00:00:13,000
Official YIFY movies site:
YTS.BZ

4
00:00:12,930 --> 00:00:18,894
EN PRODUKSJON FRA NEW WAR

5
00:00:24,358 --> 00:00:25,984
Man tror at det å være omringet

6
00:00:26,068 --> 00:00:28,904
er noe uvanlig, noe forferdelig.

7
00:00:28,987 --> 00:00:30,239
Dette burde aldri skje.

8
00:00:31,114 --> 00:00:33,492
Nei, det var det normale.

9
00:00:37,412 --> 00:00:39,248
Man kjemper mot nord,

10
00:00:39,331 --> 00:00:40,457
man kjemper mot sør,

11
00:00:40,541 --> 00:00:42,626
man kjemper mot øst, man kjemper mot vest.

12
00:00:42,709 --> 00:00:43,710
Man er omringet.

13
00:00:45,712 --> 00:00:46,922
Det er de stakkarene

14
00:00:47,005 --> 00:00:49,424
på den andre siden som har problemet.
Ikke du.

15
00:00:51,176 --> 00:00:52,803
Kom igjen!

16
00:00:55,681 --> 00:00:57,766
Dette er historien

17
00:00:57,849 --> 00:00:59,268
om Easy Company.

18
00:00:59,810 --> 00:01:02,396
Det ble opprettet i 1942.

19
00:01:04,231 --> 00:01:06,441
506. fallskjermjegerregiment.

20
00:01:06,525 --> 00:01:08,235
En del av 101. luftbårne divisjon.

21
00:01:09,027 --> 00:01:10,362
Det var det beste.

22
00:01:10,445 --> 00:01:11,947
Dette er ikke Dog Company.

23
00:01:12,030 --> 00:01:13,991
Dette er ikke Fox Company.

24
00:01:14,074 --> 00:01:16,451
Dette, dette er Easy Company.

25
00:01:19,871 --> 00:01:21,665
Landet vårt var blitt angrepet.

26
00:01:21,748 --> 00:01:24,585
Det er annerledes... Det var ikke
som Korea eller Vietnam.

27
00:01:24,668 --> 00:01:25,669
Vi ble angrepet.

28
00:01:25,752 --> 00:01:27,087
Det finnes en forestilling om

29
00:01:27,629 --> 00:01:30,257
at vi kanskje bare var
dumme bondegutter, men

30
00:01:30,799 --> 00:01:32,092
mange av oss meldte seg frivillig.

31
00:01:32,175 --> 00:01:33,176
To, klar!

32
00:01:33,260 --> 00:01:34,261
Én, klar!

33
00:01:36,680 --> 00:01:38,307
Jeg trodde aldri

34
00:01:38,390 --> 00:01:39,766
jeg ville overleve D-dagen,

35
00:01:39,891 --> 00:01:42,102
enn si neste fase eller den etter.

36
00:01:44,646 --> 00:01:47,899
Sjansene for å overleve var svært,
svært små.

37
00:01:47,983 --> 00:01:48,984
Ekstremt små.

38
00:01:52,404 --> 00:01:54,072
Framover, framover, sett i gang!

39
00:01:55,198 --> 00:01:57,659
Det Easy Company gjorde på D-dagen.

40
00:01:57,743 --> 00:01:58,744
Hvordan kunne det skje?

41
00:01:59,828 --> 00:02:02,664
Der er den magiske kjemien igjen.

42
00:02:02,748 --> 00:02:03,874
Jeg kan ikke forklare det.

43
00:02:04,750 --> 00:02:06,501
La oss håpe den varer evig.

44
00:02:09,796 --> 00:02:11,423
Vi var en gjeng skuespillere.

45
00:02:12,507 --> 00:02:14,926
Vi var alle klare til
å kaste oss ut i det.

46
00:02:15,719 --> 00:02:16,720
Unge.

47
00:02:16,928 --> 00:02:18,221
Alvorlige.

48
00:02:18,430 --> 00:02:19,931
Kanskje litt for alvorlige.

49
00:02:20,015 --> 00:02:21,933
Bare med en enorm vilje til
å gjøre en god jobb,

50
00:02:22,017 --> 00:02:23,435
til å gjøre det skikkelig.

51
00:02:25,646 --> 00:02:27,397
Vi var heldige og privilegerte

52
00:02:27,481 --> 00:02:29,399
som fikk skildre livene

53
00:02:29,483 --> 00:02:31,443
til helt igjennom ekte helter.

54
00:02:31,526 --> 00:02:33,195
Hver eneste én av dem.

55
00:02:33,278 --> 00:02:36,740
Alt var så stort, så eksplosivt,

56
00:02:36,865 --> 00:02:39,326
og så fikk man disse små, nære
øyeblikkene mellom oss.

57
00:02:40,243 --> 00:02:41,244
Jeg vet ikke.

58
00:02:41,953 --> 00:02:43,372
Det fikk meg til å forstå

59
00:02:43,455 --> 00:02:46,166
hvor spesielt det var å
være en del av dette.

60
00:02:46,249 --> 00:02:47,876
- Villstyringen. - Det
er noe veldig hellig

61
00:02:47,959 --> 00:02:49,086
å bære en annens ettermæle.

62
00:02:49,169 --> 00:02:50,671
Og jeg tror det var den
hemmelige ingrediensen:

63
00:02:50,754 --> 00:02:52,214
vi gjorde det alle sammen for noe

64
00:02:52,297 --> 00:02:53,423
som gikk utover karrierene våre.

65
00:02:54,299 --> 00:02:55,300
Da vi begynte,

66
00:02:55,384 --> 00:02:57,052
visste vi ikke hva det var.

67
00:02:57,135 --> 00:02:58,345
Først da vi virkelig

68
00:02:58,428 --> 00:03:00,305
gikk inn i det, tenkte vi:
fy søren, dette er...

69
00:03:00,972 --> 00:03:01,973
Dette er intenst.

70
00:03:02,474 --> 00:03:04,101
Det var svært viktig for oss at ettermælet

71
00:03:04,184 --> 00:03:05,686
til de mennene forble intakt.

72
00:03:05,769 --> 00:03:07,688
For det de gjorde for verden

73
00:03:07,771 --> 00:03:09,773
fortjener full anerkjennelse.

74
00:03:12,317 --> 00:03:13,694
Det er...

75
00:03:13,777 --> 00:03:16,321
en veldig uvanlig følelse,

76
00:03:16,405 --> 00:03:17,989
og det er et veldig uvanlig fellesskap.

77
00:03:18,073 --> 00:03:19,741
for en grusom måte å dø på!

78
00:03:19,825 --> 00:03:21,493
Hvis man vil kalle denne historien

79
00:03:21,576 --> 00:03:22,994
som vi setter sammen

80
00:03:23,078 --> 00:03:24,579
et brorskap,

81
00:03:25,247 --> 00:03:27,624
så blir det knapt tydeligere.

82
00:03:27,999 --> 00:03:34,756
KRIGENS BRORSKAP: ARVEN

83
00:03:36,800 --> 00:03:37,801
Sitter jeg riktig her?

84
00:03:37,926 --> 00:03:39,219
- De gjør det flott. - Å ja.

85
00:03:39,511 --> 00:03:40,512
Jeg vet ikke.

86
00:03:41,263 --> 00:03:43,181
Ikke glem at jeg er lav, så jeg kan stå.

87
00:03:43,265 --> 00:03:44,266
Kanskje det ville vært bedre.

88
00:03:47,894 --> 00:03:49,146
Onkel Paduche kalte de meg.

89
00:03:49,229 --> 00:03:50,564
Hva betyr det?

90
00:03:50,647 --> 00:03:52,774
Vel, det er en form for respekt
for de eldre.

91
00:03:52,899 --> 00:03:53,942
Vi ble lært opp

92
00:03:54,025 --> 00:03:55,569
helt fra den dagen man blir født

93
00:03:55,736 --> 00:03:57,779
til å respektere de eldre, uansett hva.

94
00:03:57,904 --> 00:04:00,949
Vi manglet ikke selvtillit.

95
00:04:01,032 --> 00:04:02,367
Vi følte

96
00:04:03,243 --> 00:04:04,578
at uansett hva vi møtte,

97
00:04:04,661 --> 00:04:05,662
så klarte vi det.

98
00:04:06,830 --> 00:04:08,457
Og hva var det ved å hoppe

99
00:04:08,540 --> 00:04:09,875
ut av et fly som tiltalte Dem?

100
00:04:11,585 --> 00:04:12,586
Femti dollar i måneden.

101
00:04:13,920 --> 00:04:15,589
Vi var nesten alltid midt oppi

102
00:04:15,672 --> 00:04:17,007
det som skjedde.

103
00:04:19,718 --> 00:04:21,178
Men hele kompaniet var...

104
00:04:22,345 --> 00:04:23,346
De vet, det var...

105
00:04:24,014 --> 00:04:25,056
Veldig, veldig spesielt.

106
00:04:29,936 --> 00:04:32,230
Jeg hadde alltid lovet meg selv at en dag,

107
00:04:32,314 --> 00:04:36,485
en dag skulle jeg skrive ned minnene
mine fra andre verdenskrig.

108
00:04:37,778 --> 00:04:40,071
Og som alle andre

109
00:04:40,781 --> 00:04:42,157
utsetter man det stadig.

110
00:04:42,991 --> 00:04:45,744
Men så kom Ambrose, og

111
00:04:46,453 --> 00:04:48,163
han ba om dette

112
00:04:48,747 --> 00:04:50,540
fordi han ville skrive en bok.

113
00:04:51,082 --> 00:04:53,960
Han intervjuet meg, stilte spørsmål.

114
00:04:54,920 --> 00:04:57,088
Det ene førte til det andre, og...

115
00:04:59,800 --> 00:05:00,801
Det skjedde.

116
00:05:01,802 --> 00:05:03,178
Easy Company!

117
00:05:03,261 --> 00:05:04,429
Samle dere rundt meg.

118
00:05:04,513 --> 00:05:06,223
Historien om Easy Company fungerer fordi

119
00:05:06,306 --> 00:05:07,682
hvis man ser på alle de store

120
00:05:07,766 --> 00:05:09,434
vendepunktene i andre verdenskrig,

121
00:05:09,518 --> 00:05:10,519
så var de tilfeldigvis til stede

122
00:05:10,602 --> 00:05:11,895
ved en god del av dem.

123
00:05:12,395 --> 00:05:13,438
De er i Normandie.

124
00:05:15,857 --> 00:05:17,025
Ardenneroffensiven.

125
00:05:19,653 --> 00:05:20,654
De var ved

126
00:05:20,737 --> 00:05:22,072
Ørneredet til slutt.

127
00:05:23,198 --> 00:05:25,116
Det var et slags sammenfall:

128
00:05:25,200 --> 00:05:27,661
man kunne fortelle hele historien

129
00:05:28,286 --> 00:05:30,121
bare med denne gruppen mennesker.

130
00:05:32,290 --> 00:05:33,291
Det går bra med deg.

131
00:05:35,126 --> 00:05:37,254
I Krigens brorskap ble
ingenting pyntet på.

132
00:05:37,420 --> 00:05:40,131
Den hadde en dokudrama-stil.

133
00:05:40,215 --> 00:05:41,633
Det var det geniale ved den.

134
00:05:41,716 --> 00:05:43,468
Den setter deg virkelig
midt blant mennene.

135
00:05:43,552 --> 00:05:44,970
Derfor har den holdt seg så godt.

136
00:05:47,013 --> 00:05:48,890
Krigens brorskap er annerledes.

137
00:05:48,974 --> 00:05:50,934
Den handler om å støtte hverandre,

138
00:05:51,017 --> 00:05:52,060
om å bry seg om hverandre,

139
00:05:52,143 --> 00:05:54,688
og om å starte med noen karer
som til å begynne med

140
00:05:55,772 --> 00:05:57,274
ikke kjente hverandre i det hele tatt.

141
00:05:58,275 --> 00:05:59,776
Ved slutten av disse ti episodene

142
00:05:59,901 --> 00:06:01,653
er de menn som ville dø for hverandre

143
00:06:01,736 --> 00:06:03,697
fordi de er så glade i hverandre.

144
00:06:03,780 --> 00:06:04,948
Det ser man ikke ofte.

145
00:06:06,491 --> 00:06:08,410
De vet, hver eneste unge
skuespiller i verden,

146
00:06:08,493 --> 00:06:11,037
de hadde hatt prøvefilming i Australia,

147
00:06:11,371 --> 00:06:13,748
London, New York, Los Angeles.

148
00:06:14,124 --> 00:06:16,751
Hundrevis på hundrevis
av karer i tjueårene

149
00:06:16,877 --> 00:06:18,753
som tenkte: «Herregud, jeg
vil være med på dette.»

150
00:06:19,713 --> 00:06:21,298
Da jeg visste at det var
andre verdenskrig,

151
00:06:21,381 --> 00:06:23,049
og med hele den historien jeg hadde,

152
00:06:23,133 --> 00:06:24,885
med faren min som snakket
om andre verdenskrig,

153
00:06:24,968 --> 00:06:26,970
og egentlig om alle kriger,

154
00:06:27,387 --> 00:06:28,722
var jeg virkelig forberedt.

155
00:06:29,723 --> 00:06:31,933
Sju av mine grandonkler

156
00:06:32,017 --> 00:06:33,435
tjenestegjorde i andre verdenskrig.

157
00:06:33,518 --> 00:06:34,519
De var alle sammen

158
00:06:34,603 --> 00:06:35,770
New York-jøder

159
00:06:36,104 --> 00:06:37,606
av første generasjon.

160
00:06:37,689 --> 00:06:38,690
Hos hver eneste av dem

161
00:06:38,773 --> 00:06:40,275
hadde familien flyktet.

162
00:06:40,942 --> 00:06:42,444
Det var veldig personlig.

163
00:06:42,527 --> 00:06:43,528
Lykke til.

164
00:06:43,612 --> 00:06:44,946
Da dette prosjektet

165
00:06:45,030 --> 00:06:46,031
kom til meg,

166
00:06:46,615 --> 00:06:47,991
gikk jeg helhjertet inn i det.

167
00:06:48,074 --> 00:06:49,784
Faren min var i hæren, så det lå

168
00:06:49,910 --> 00:06:51,411
ubevisst alltid rett under

169
00:06:51,494 --> 00:06:53,079
overflaten, og det var noe jeg virkelig

170
00:06:53,163 --> 00:06:54,497
ville utforske hvis jeg fikk sjansen.

171
00:06:55,498 --> 00:06:56,917
God kveld, Easy Company.

172
00:06:57,000 --> 00:06:58,710
God kveld, kaptein.

173
00:06:58,793 --> 00:07:00,128
Ambrose ringte meg.

174
00:07:00,211 --> 00:07:01,212
Han var helt oppspilt.

175
00:07:02,297 --> 00:07:04,799
Og han sa han hadde fantastiske nyheter.

176
00:07:05,634 --> 00:07:08,219
Og han sier: «Dick, jeg har
solgt rettighetene til

177
00:07:08,345 --> 00:07:10,347
Krigens brorskap til Tom Hanks

178
00:07:11,389 --> 00:07:12,641
på én betingelse.

179
00:07:14,351 --> 00:07:16,478
At han ikke spiller din rolle,

180
00:07:16,853 --> 00:07:18,438
for han er for gammel.»

181
00:07:18,772 --> 00:07:20,482
Jeg var bare enda en, ikke sant,

182
00:07:20,565 --> 00:07:23,151
britisk punkskuespiller som prøvde

183
00:07:23,234 --> 00:07:25,528
å få neste jobb.

184
00:07:25,612 --> 00:07:26,696
Og

185
00:07:26,780 --> 00:07:28,239
alle fikk bare et par sider,

186
00:07:28,323 --> 00:07:31,493
noe som er helt vanlig i en stor
Hollywood-produksjon.

187
00:07:31,576 --> 00:07:33,411
De gir deg bare et par manussider.

188
00:07:33,495 --> 00:07:35,330
Dem lærer man. Man vet ikke
hva det handler om.

189
00:07:35,413 --> 00:07:37,791
Etter den aller første jeg leste,

190
00:07:38,249 --> 00:07:39,751
fortsatte jeg å lese denne mannen.

191
00:07:39,876 --> 00:07:42,170
De ga meg stadig scener,
en viss Dick Winters.

192
00:07:42,253 --> 00:07:45,090
Og på det tidspunktet visste jeg fortsatt
ikke hvem Dick Winters var.

193
00:07:45,173 --> 00:07:47,467
Men på neste prøve var det
Dick Winters igjen.

194
00:07:47,550 --> 00:07:48,760
På prøven etter tenkte jeg

195
00:07:48,885 --> 00:07:50,971
at jeg kanskje burde spørre nå.

196
00:07:51,054 --> 00:07:52,931
De sa: «Vel, han er hovedrollen i serien.»

197
00:07:53,014 --> 00:07:54,099
Jeg husker at jeg tenkte:

198
00:07:54,182 --> 00:07:55,475
«Wow, dette kan faktisk bli noe.»

199
00:07:56,393 --> 00:07:59,145
Jeg la ikke mye energi i det,

200
00:07:59,229 --> 00:08:00,355
for jeg hadde på en måte
allerede dømt det.

201
00:08:00,438 --> 00:08:03,233
Jeg tenkte: offiser i andre verdenskrig.

202
00:08:03,525 --> 00:08:04,651
Det er en bestemt type.

203
00:08:04,734 --> 00:08:05,735
Det hører et bestemt utseende til.

204
00:08:06,277 --> 00:08:08,154
Den rollen får jeg ikke.

205
00:08:08,863 --> 00:08:09,864
Og så får jeg boken,

206
00:08:09,948 --> 00:08:11,199
og på den typiske skuespillermåten

207
00:08:11,282 --> 00:08:12,784
slår man straks opp i registeret,

208
00:08:12,867 --> 00:08:13,868
fordi man jo...

209
00:08:13,952 --> 00:08:15,245
«Alt er vel og bra, men hvor er jeg?»

210
00:08:15,495 --> 00:08:16,913
Og jeg så mitt første bilde

211
00:08:16,997 --> 00:08:18,707
av Lewis Nixon i senga,

212
00:08:18,790 --> 00:08:20,709
omgitt av vinflasker,

213
00:08:20,792 --> 00:08:22,585
med et frekt glis i ansiktet,

214
00:08:22,669 --> 00:08:23,962
og en

215
00:08:24,045 --> 00:08:25,463
skikkelig fyllesyke, helt sikkert.

216
00:08:25,547 --> 00:08:27,173
Og noe falt på plass, og jeg tenkte:

217
00:08:27,298 --> 00:08:28,883
«Å, jeg kommer til å...

218
00:08:28,967 --> 00:08:29,968
Den rollen får jeg.»

219
00:08:30,051 --> 00:08:31,052
Skål.

220
00:08:34,305 --> 00:08:37,017
Jeg tror det var en veldig langsom

221
00:08:37,100 --> 00:08:38,309
erkjennelse av

222
00:08:38,435 --> 00:08:39,602
hvor viktig dette var.

223
00:08:39,686 --> 00:08:40,979
Jeg tror den virkelige

224
00:08:41,563 --> 00:08:42,856
tyngden i alt dette

225
00:08:42,939 --> 00:08:44,232
begynte da vi faktisk

226
00:08:44,315 --> 00:08:47,610
begynte å kontakte mennene én for én.

227
00:08:49,821 --> 00:08:51,448
Buck var rett og slett større enn livet.

228
00:08:51,531 --> 00:08:52,991
Og vi var så like

229
00:08:53,658 --> 00:08:55,243
på så mange måter,

230
00:08:56,244 --> 00:08:58,121
han var ingen pratmaker.

231
00:08:58,204 --> 00:09:00,123
Han holdt mye for seg selv.

232
00:09:00,206 --> 00:09:03,084
Han var så stolt av å være amerikaner.

233
00:09:03,168 --> 00:09:04,335
Flere granater!

234
00:09:04,419 --> 00:09:05,795
Jeg husker mye skyting,

235
00:09:05,920 --> 00:09:07,672
mye artilleri,

236
00:09:07,756 --> 00:09:09,716
mye som skjedde.

237
00:09:09,799 --> 00:09:11,634
Og jeg følte alltid at jeg

238
00:09:12,343 --> 00:09:13,720
på et eller annet vis...

239
00:09:14,596 --> 00:09:16,139
Når jeg ser tilbake på det,

240
00:09:16,222 --> 00:09:18,016
synes jeg jeg var forbanna heldig.

241
00:09:19,642 --> 00:09:22,103
Å tre inn i den mannens sko

242
00:09:22,353 --> 00:09:23,855
var den mest skremmende oppgaven jeg

243
00:09:23,938 --> 00:09:24,939
noen gang kunne ha forestilt meg.

244
00:09:25,023 --> 00:09:26,107
Den trenger du ikke.

245
00:09:26,191 --> 00:09:27,233
Vi hopper lavt. Lever
inn magefallskjermen.

246
00:09:27,567 --> 00:09:29,486
Noen kalte ham Okse, andre
kalte ham Oksen.

247
00:09:29,569 --> 00:09:31,112
De vet, jeg tror

248
00:09:31,196 --> 00:09:32,489
Babe og Bill, Oksen!

249
00:09:33,656 --> 00:09:34,991
Alltid Oksen.

250
00:09:35,075 --> 00:09:36,493
Ikke Okse, men Oksen.

251
00:09:37,160 --> 00:09:39,120
Og da jeg først tok kontakt med ham,

252
00:09:39,204 --> 00:09:40,455
var han

253
00:09:42,082 --> 00:09:43,500
svært lite snakkesalig.

254
00:09:45,668 --> 00:09:47,295
Hadde De noen gang vært i et fly før?

255
00:09:48,338 --> 00:09:49,714
Aldri.

256
00:09:49,798 --> 00:09:51,925
Så første gang måtte De hoppe ut.

257
00:09:52,008 --> 00:09:53,009
Ja.

258
00:09:56,137 --> 00:09:58,139
Noe som skapte en situasjon der

259
00:09:58,223 --> 00:10:01,351
jeg endte opp med å snakke
med kona hans, Vera,

260
00:10:02,936 --> 00:10:04,729
i en god time, halvannen time,

261
00:10:04,854 --> 00:10:05,980
etter at jeg hadde snakket med ham.

262
00:10:06,606 --> 00:10:07,732
Og jeg fikk

263
00:10:09,109 --> 00:10:11,152
utrolige, virkelig utrolige
opplysninger av henne.

264
00:10:12,320 --> 00:10:13,321
Vi har mistet F Company.

265
00:10:13,404 --> 00:10:14,739
Igjen?

266
00:10:14,823 --> 00:10:16,407
Etter å ha lest boka og funnet
ut hva de gikk gjennom,

267
00:10:16,533 --> 00:10:18,284
og satt meg inn i avdelingen,

268
00:10:18,368 --> 00:10:20,078
var jeg rett og slett full av
ærefrykt for de mennene.

269
00:10:20,161 --> 00:10:23,289
Vi snakket mest om familie og livet,

270
00:10:23,373 --> 00:10:25,041
og han ble en slags mentor for meg.

271
00:10:25,125 --> 00:10:26,209
Og når han ville

272
00:10:26,292 --> 00:10:27,418
snakke om krigen,

273
00:10:27,502 --> 00:10:28,753
så snakket han om den.

274
00:10:28,878 --> 00:10:29,879
Jeg presset ham aldri eller

275
00:10:29,963 --> 00:10:31,589
maste på ham om opplysninger.

276
00:10:31,673 --> 00:10:33,675
Sånn fungerte det faktisk
på Krigens brorskap:

277
00:10:33,758 --> 00:10:35,176
ingen av de mennene snakket noen gang,

278
00:10:35,260 --> 00:10:36,803
noen gang om seg selv.

279
00:10:36,928 --> 00:10:37,971
Man snakket med ham i tre timer,

280
00:10:38,054 --> 00:10:39,264
og de fortalte deg alt om

281
00:10:39,347 --> 00:10:41,432
hva alle andre i kompaniet gjorde,
bortsett fra dem selv.

282
00:10:41,891 --> 00:10:43,601
Og om dem selv måtte man spørre en annen.

283
00:10:43,685 --> 00:10:44,686
Hei, karer.

284
00:10:45,436 --> 00:10:46,646
Hva hører man? Hva sier man?

285
00:10:47,105 --> 00:10:48,982
Jeg ringte ham og sa: «Hallo,
er det herr...?»

286
00:10:49,065 --> 00:10:50,692
Jeg visste ikke engang hvordan
man uttalte navnet hans.

287
00:10:50,775 --> 00:10:52,068
Jeg gjorde det mye mer italiensk.

288
00:10:52,152 --> 00:10:54,779
De hadde amerikanisert
det litt til Guarnere.

289
00:10:54,904 --> 00:10:57,365
Og han svarte: «Jøss!»

290
00:10:57,448 --> 00:10:59,325
Og jeg sa: «Hallo, er det herr Guarnere?»

291
00:10:59,409 --> 00:11:01,578
Og han sa: «Det er det. Hvem er dette?»

292
00:11:01,661 --> 00:11:03,454
Og jeg sa: «Jeg heter Frankie Hughes.

293
00:11:03,580 --> 00:11:05,790
Jeg prøvefilmer for å spille Dem.

294
00:11:05,915 --> 00:11:08,168
Herr Guarnere, har De noe råd til meg

295
00:11:08,251 --> 00:11:09,294
om hvordan jeg skal spille Dem?»

296
00:11:09,377 --> 00:11:10,420
Og han sa:

297
00:11:10,920 --> 00:11:13,173
«Ja, jeg var en betalt morder.

298
00:11:14,174 --> 00:11:16,176
Jeg var en nittenårig betalt morder.

299
00:11:16,259 --> 00:11:17,260
Ikke glem det.»

300
00:11:18,011 --> 00:11:19,012
Jeg sa: «Det skal jeg ikke, sir.»

301
00:11:19,095 --> 00:11:20,555
Og han sa: «Lykke til.»

302
00:11:21,723 --> 00:11:23,224
Da jeg hoppet på D-dagen,

303
00:11:23,808 --> 00:11:25,143
sverget jeg,

304
00:11:25,685 --> 00:11:27,312
sverget jeg at jeg skulle drepe hver

305
00:11:27,395 --> 00:11:29,397
eneste forbanna tysker jeg møtte.

306
00:11:29,480 --> 00:11:30,857
Og derfor tror jeg de ga meg kallenavnet

307
00:11:30,940 --> 00:11:32,108
Wild Bill, for jeg drepte

308
00:11:32,192 --> 00:11:33,276
mange på D-dagen.

309
00:11:35,028 --> 00:11:36,154
Joe!

310
00:11:36,237 --> 00:11:37,780
Jeg heter Ross McCool, og
jeg spiller Joe Liebgott.

311
00:11:38,489 --> 00:11:39,490
Jeg er skotte,

312
00:11:39,616 --> 00:11:41,117
høres engelsk ut, er katolikk,

313
00:11:41,201 --> 00:11:43,077
og spiller en amerikansk
jøde som snakket tysk.

314
00:11:43,620 --> 00:11:46,372
Så jeg hadde mye

315
00:11:46,456 --> 00:11:48,583
å bryne meg på.

316
00:11:48,666 --> 00:11:50,501
I begynnelsen sa mennene stadig til meg:

317
00:11:50,627 --> 00:11:51,669
«Han er en slåsskjempe.»

318
00:11:51,753 --> 00:11:54,130
Men han hadde noe skarpt ved seg.

319
00:11:55,048 --> 00:11:56,507
Han visste hvordan man var soldat.

320
00:11:56,591 --> 00:11:57,759
Den tynne, lille karen?

321
00:11:58,176 --> 00:11:59,594
Du fikk et streifskudd
i halsen i Nederland.

322
00:11:59,719 --> 00:12:01,221
Noen ganger ser man ikke så mye.

323
00:12:01,304 --> 00:12:02,931
Man får bare en følelse av

324
00:12:03,806 --> 00:12:05,350
hvordan de så ut,

325
00:12:05,975 --> 00:12:07,685
måten de bar seg på, håret.

326
00:12:09,729 --> 00:12:12,023
De bar seg som skikkelige menn.

327
00:12:13,441 --> 00:12:14,525
Dette er favoritten min.

328
00:12:14,943 --> 00:12:16,277
Dette er

329
00:12:16,361 --> 00:12:17,779
Winters og Nixon.

330
00:12:17,904 --> 00:12:19,405
For en skøyer, hva?

331
00:12:20,949 --> 00:12:22,533
- Seletøy? - Seletøy, takk.

332
00:12:22,617 --> 00:12:23,618
Kan jeg få et navn, takk?

333
00:12:23,785 --> 00:12:25,036
Livingstone som Nixon.

334
00:12:25,662 --> 00:12:26,663
Det ser bra ut.

335
00:12:27,538 --> 00:12:29,415
Lewis hadde gått bort,

336
00:12:29,499 --> 00:12:32,418
så det var aldri egentlig
mulig å møte ham.

337
00:12:32,502 --> 00:12:34,963
Jeg tok kontakt med Grace Nixon, som var

338
00:12:35,046 --> 00:12:36,547
helt fantastisk og veldig åpen,

339
00:12:36,673 --> 00:12:38,007
så langt at hun inviterte meg

340
00:12:38,091 --> 00:12:39,926
på en måte inn i livet sitt

341
00:12:40,009 --> 00:12:41,552
og delte den Lewis med meg

342
00:12:41,636 --> 00:12:43,179
som hun hadde kjent.

343
00:12:43,263 --> 00:12:45,014
- Det er et fint bilde. - Han er så pen.

344
00:12:47,141 --> 00:12:48,726
Det synes jeg også.

345
00:12:48,810 --> 00:12:51,271
Den mannen var pen. Ja.
Han har et pent ansikt.

346
00:12:55,650 --> 00:12:56,734
Jeg møtte Dick,

347
00:12:57,110 --> 00:13:00,238
og jeg husker en mann som

348
00:13:00,405 --> 00:13:01,781
var skeptisk til Hollywood.

349
00:13:02,282 --> 00:13:05,910
Han hadde en veldig interessant
kombinasjon:

350
00:13:06,160 --> 00:13:07,370
et solid, sterkt ego,

351
00:13:07,453 --> 00:13:09,455
men også en forbløffende ydmykhet.

352
00:13:10,206 --> 00:13:11,207
Som skuespiller

353
00:13:11,457 --> 00:13:12,709
er det man alltid ser etter

354
00:13:12,792 --> 00:13:14,210
konkret oppførsel.

355
00:13:14,294 --> 00:13:15,295
Man vil høre fra

356
00:13:15,378 --> 00:13:16,713
noen om noe gjorde vondt.

357
00:13:16,796 --> 00:13:18,131
Man vil vite om noe

358
00:13:18,214 --> 00:13:20,717
var gledelig, eller trist.

359
00:13:20,800 --> 00:13:24,095
Uansett hva det var, finner man måter

360
00:13:24,178 --> 00:13:26,139
å utforske psykologien til personen

361
00:13:26,222 --> 00:13:27,598
man skal spille.

362
00:13:27,682 --> 00:13:29,475
Til gutta sa jeg, mens vi satt der:

363
00:13:29,559 --> 00:13:31,519
«Vel, når jeg kommer inn i hæren,

364
00:13:31,602 --> 00:13:33,771
melder jeg meg ikke frivillig til noe.

365
00:13:33,896 --> 00:13:34,939
BACHELOR I ØKONOMI

366
00:13:35,023 --> 00:13:37,191
Jeg gjør bare det de sier,

367
00:13:37,275 --> 00:13:40,028
avtjener tiden min og går ut igjen.»

368
00:13:40,862 --> 00:13:41,863
Og formannen,

369
00:13:42,947 --> 00:13:45,325
som var veteran fra første verdenskrig,

370
00:13:45,825 --> 00:13:48,911
ga meg en real overhaling,

371
00:13:49,287 --> 00:13:51,414
og han sa: «Nei, det gjør du ikke.

372
00:13:52,582 --> 00:13:55,918
Du går inn i hæren, og du gjør ditt beste

373
00:13:56,002 --> 00:13:57,587
hver eneste dag.»

374
00:13:59,297 --> 00:14:00,506
Jeg svarte ham ikke,

375
00:14:00,590 --> 00:14:01,883
men jeg glemte det aldri,

376
00:14:01,966 --> 00:14:03,718
og jeg har ikke glemt det den dag i dag.

377
00:14:06,220 --> 00:14:08,181
KRIGSDEPARTEMENTETS FILMBULLETIN

378
00:14:08,264 --> 00:14:10,016
DENNE FILMEN ER FORTROLIG

379
00:14:10,099 --> 00:14:11,726
Det fantes folk

380
00:14:11,809 --> 00:14:14,520
som mente at å sette inn menn i kamp

381
00:14:14,771 --> 00:14:18,191
med fallskjerm var umulig.

382
00:14:18,358 --> 00:14:19,567
Det er selvmord.

383
00:14:20,109 --> 00:14:21,778
Og det var strengt frivillig.

384
00:14:21,903 --> 00:14:23,654
Man ble ikke innkalt og fikk beskjed om:

385
00:14:23,780 --> 00:14:25,281
«Du skal bli fallskjermjeger.»

386
00:14:25,656 --> 00:14:26,657
Og det som skjedde,

387
00:14:26,991 --> 00:14:28,868
var at det tok deg ut av

388
00:14:29,535 --> 00:14:31,037
den vanlige massen

389
00:14:31,329 --> 00:14:32,789
og gjorde deg til noe spesielt.

390
00:14:33,289 --> 00:14:34,499
Greit, på stedet hvil, fallskjermjegere.

391
00:14:34,582 --> 00:14:36,292
Jeg fikk et par telefoner fra

392
00:14:36,376 --> 00:14:38,669
Steven Spielberg og Tom Hanks.

393
00:14:38,795 --> 00:14:40,254
De ville spørre: «Hør her,

394
00:14:40,338 --> 00:14:42,131
hvordan ville du grepet dette an?»

395
00:14:42,215 --> 00:14:43,508
Jeg sa: «Vel, hør her.

396
00:14:43,591 --> 00:14:46,094
Dere skal ansette unge menn

397
00:14:46,552 --> 00:14:48,554
uten noen militær erfaring.

398
00:14:49,097 --> 00:14:50,890
Og det eneste de virkelig vet om

399
00:14:50,973 --> 00:14:52,058
andre verdenskrig, er den siste

400
00:14:52,141 --> 00:14:53,684
dårlige filmen de så.»

401
00:14:53,810 --> 00:14:55,520
Og jeg mente at løsningen

402
00:14:55,603 --> 00:14:57,522
var å gi skuespillerne

403
00:14:57,605 --> 00:14:59,899
et flyktig innblikk i

404
00:14:59,982 --> 00:15:02,485
hva en soldats liv egentlig handler om.

405
00:15:02,902 --> 00:15:04,821
Og jeg tenkte: «Her er sjansen

406
00:15:04,904 --> 00:15:05,905
til å gjøre det riktig.»

407
00:15:05,988 --> 00:15:07,240
Det første de gjorde for oss,

408
00:15:07,323 --> 00:15:08,574
var å sette opp

409
00:15:08,658 --> 00:15:12,245
en ti dagers rekruttleir for skuespillere.

410
00:15:12,328 --> 00:15:14,705
De trener oss på nøyaktig samme måte

411
00:15:14,831 --> 00:15:16,707
som de trener militært personell.

412
00:15:16,874 --> 00:15:17,917
Fra nå av

413
00:15:18,709 --> 00:15:20,044
blir dere ikke lenger kalt

414
00:15:20,128 --> 00:15:21,379
ved deres sivile navn.

415
00:15:22,463 --> 00:15:23,714
Hva skjer, kompis?

416
00:15:23,881 --> 00:15:24,924
Alt det der er borte.

417
00:15:25,007 --> 00:15:26,592
1940-tallet, ikke sant?

418
00:15:26,676 --> 00:15:27,635
Vi er skikkelig på r***a.

419
00:15:27,718 --> 00:15:28,719
Navn?

420
00:15:28,845 --> 00:15:29,846
Luz, George.

421
00:15:31,597 --> 00:15:32,598
Skitt i baksiktet.

422
00:15:32,682 --> 00:15:34,642
Permisjonen er inndratt.

423
00:15:34,725 --> 00:15:36,310
George var fra Providence, Rhode Island,

424
00:15:36,394 --> 00:15:38,521
så han var en tøffing,

425
00:15:38,604 --> 00:15:39,647
og han

426
00:15:39,730 --> 00:15:41,524
og han fikk folk til å le,

427
00:15:41,607 --> 00:15:44,110
og mange var glade i ham.

428
00:15:44,444 --> 00:15:46,154
Er de hoppevingene støvete?

429
00:15:47,363 --> 00:15:49,282
Hvordan skal du ta knekken på tyskerne med

430
00:15:49,365 --> 00:15:50,491
støv på hoppevingene dine?

431
00:15:50,575 --> 00:15:52,285
Jeg fikk sjansen til å snakke
med Bill og Babe

432
00:15:52,368 --> 00:15:54,454
og Carwood, og Bill sa

433
00:15:54,537 --> 00:15:56,539
stadig til meg, vi satt der,

434
00:15:56,622 --> 00:15:59,000
og han sa: «Jeg håper du er morsom, gutt.»

435
00:15:59,083 --> 00:16:00,668
Og jeg tenkte: «Å nei, å nei,

436
00:16:00,751 --> 00:16:02,462
jeg kommer til å ødelegge dette.»

437
00:16:02,545 --> 00:16:04,755
Klipp opp det gjerdet og få denne

438
00:16:04,922 --> 00:16:06,632
forbanna troppen i bevegelse!

439
00:16:08,676 --> 00:16:09,886
Ja vel, sir!

440
00:16:09,969 --> 00:16:11,179
Bestefaren min Ron,

441
00:16:11,471 --> 00:16:13,890
han sa det til meg da jeg fortalte ham

442
00:16:13,973 --> 00:16:15,433
at jeg hadde fått denne jobben,
og at de skulle

443
00:16:15,516 --> 00:16:17,185
sende oss på rekruttleir.

444
00:16:17,268 --> 00:16:18,269
Jeg husker at han sa:

445
00:16:18,352 --> 00:16:19,729
«Begynn å løpe med en gang.

446
00:16:19,937 --> 00:16:21,898
Resten er en lek, men sørg for

447
00:16:21,981 --> 00:16:23,691
at du kan løpe til du stuper.»

448
00:16:23,774 --> 00:16:25,860
Skjønner De? Og jeg sa: «Greit.»

449
00:16:27,361 --> 00:16:28,946
Hvilket kompani er dette?

450
00:16:29,030 --> 00:16:30,323
Easy Company!

451
00:16:30,406 --> 00:16:31,407
Hva gjør vi?

452
00:16:31,491 --> 00:16:33,242
Vi står alene!

453
00:16:33,326 --> 00:16:36,037
Hør her, snørrunge, ikke innbill deg noe.

454
00:16:36,120 --> 00:16:38,664
Jeg er instruktør ved Fallskjermskolen.

455
00:16:38,748 --> 00:16:41,250
Jeg er instruktør ved Fallskjermskolen.

456
00:16:41,334 --> 00:16:43,211
Og alle var litt beklemte

457
00:16:43,294 --> 00:16:45,338
ved å skulle møte kaptein Dale Dye,

458
00:16:45,421 --> 00:16:47,465
filmens militære rådgiver.

459
00:16:47,548 --> 00:16:49,675
Dere har tre forsøk.

460
00:16:49,759 --> 00:16:52,178
Et rykk, og full kraft.

461
00:16:52,261 --> 00:16:54,055
Du klarer det.

462
00:16:54,138 --> 00:16:55,765
Jeg snek meg inn og så Platoon

463
00:16:55,890 --> 00:16:56,891
da jeg var ti år.

464
00:16:56,974 --> 00:16:59,268
Jeg så Dale Dye på det lerretet.

465
00:16:59,352 --> 00:17:00,978
Og jeg tenkte: «En dag vil jeg
jobbe med disse folkene.»

466
00:17:01,062 --> 00:17:02,647
Og jeg visste det i det øyeblikket.

467
00:17:02,730 --> 00:17:05,733
Og tretten år senere sto jeg der.

468
00:17:05,816 --> 00:17:07,985
Jeg synes det ser bra ut, Webster.

469
00:17:08,069 --> 00:17:10,321
Jeg ble castet i denne rollen, som tydelig

470
00:17:10,404 --> 00:17:12,323
var en mann som stilte spørsmål
ved autoriteter.

471
00:17:12,406 --> 00:17:14,659
Denne karen skulle inn på Harvard.

472
00:17:14,742 --> 00:17:16,452
Han hadde billetten sin ut av krigen.

473
00:17:16,536 --> 00:17:17,620
Han måtte ikke dra.

474
00:17:17,703 --> 00:17:19,497
Jeg visste at David Websters ånd

475
00:17:19,580 --> 00:17:22,166
var en sterk ånd.

476
00:17:22,250 --> 00:17:23,251
Perconte.

477
00:17:26,462 --> 00:17:27,505
Jeg var klar.

478
00:17:27,588 --> 00:17:30,174
Jeg må si at fysisk var jeg klar.

479
00:17:30,258 --> 00:17:32,260
Jeg kunne ikke vært mer klar.

480
00:17:32,343 --> 00:17:33,427
Det vanskelige var å forstå

481
00:17:33,511 --> 00:17:34,720
kommandolinjen,

482
00:17:35,388 --> 00:17:36,847
og hvem folk var.

483
00:17:36,973 --> 00:17:38,099
Han klarte rett og slett ikke å forstå

484
00:17:38,182 --> 00:17:40,518
at kaptein Dye bare var kaptein.

485
00:17:40,601 --> 00:17:42,770
Han hadde så mye makt over livene våre

486
00:17:42,853 --> 00:17:43,854
at man måtte jo være general.

487
00:17:43,938 --> 00:17:45,940
Sånn, du må... Og han mente det.

488
00:17:46,023 --> 00:17:47,108
Og så sa han: «General, jeg prøvde bare...

489
00:17:47,191 --> 00:17:48,192
Og Dye: «Hva?

490
00:17:48,276 --> 00:17:49,694
Perconte, ned og gi meg femti.»

491
00:17:49,777 --> 00:17:52,280
Og Jim kunne ta armhevinger
til du selv ble sliten.

492
00:17:52,363 --> 00:17:53,614
Sånn, han bare... Han sa...

493
00:17:55,116 --> 00:17:56,492
«Greit, hva var det du sa?»

494
00:17:56,576 --> 00:17:58,160
«General, jeg sa...» «Femti til.»

495
00:17:58,244 --> 00:17:59,996
Og så begynte han på nytt.
Han var uknuselig.

496
00:18:02,623 --> 00:18:04,458
Dale gjorde noe veldig smart:

497
00:18:04,542 --> 00:18:06,419
han satte Damian og meg i samme lag.

498
00:18:06,502 --> 00:18:08,045
Han gjorde meg til lagfører.

499
00:18:08,129 --> 00:18:10,673
Og så endret det seg på et tidspunkt.

500
00:18:10,756 --> 00:18:12,717
Og så ble han forfremmet
over hodet på meg.

501
00:18:12,800 --> 00:18:14,135
Og Dale sa:

502
00:18:14,218 --> 00:18:15,219
«Vet du hva,

503
00:18:15,803 --> 00:18:17,680
jeg tror nok det alltid

504
00:18:17,763 --> 00:18:20,099
irriterte Lewis Nixon.

505
00:18:20,182 --> 00:18:21,309
Jeg tror det nok var

506
00:18:21,392 --> 00:18:23,436
litt konkurranse mellom

507
00:18:23,519 --> 00:18:24,895
de to.»

508
00:18:25,187 --> 00:18:27,064
Og det syntes jeg var veldig nyttig.

509
00:18:27,148 --> 00:18:30,276
Jeg gikk fra menig til sersjant

510
00:18:30,359 --> 00:18:31,360
nesten med en gang.

511
00:18:31,444 --> 00:18:32,570
Uten engang å vite hva jeg drev med.

512
00:18:32,903 --> 00:18:35,990
Og de sa: «Overta troppen din.»

513
00:18:36,073 --> 00:18:37,074
Hva i all verden betyr det?

514
00:18:37,158 --> 00:18:38,159
Holdt!

515
00:18:38,242 --> 00:18:39,577
Troppssersjant, overta.

516
00:18:39,660 --> 00:18:40,995
Altså, man kunne ha lest det i en bok

517
00:18:41,078 --> 00:18:42,330
og likevel ikke skjønt det.

518
00:18:42,413 --> 00:18:43,623
Man kunne fått det forklart seks ganger

519
00:18:43,706 --> 00:18:44,707
og likevel rotet det til.

520
00:18:44,790 --> 00:18:46,125
Og så går det opp for deg: «Herregud,

521
00:18:46,208 --> 00:18:47,627
denne totale nedsenkingen

522
00:18:48,794 --> 00:18:50,546
er nøyaktig hvordan en rekruttleir
virker.»

523
00:18:50,630 --> 00:18:52,923
Folk kom og spurte meg om råd.

524
00:18:53,007 --> 00:18:54,634
Hva skal vi gjøre, løytnant?

525
00:18:54,717 --> 00:18:56,552
Det var som et lynkurs

526
00:18:56,761 --> 00:18:58,554
i lederskap.

527
00:18:58,638 --> 00:19:00,139
Folk vil ha autoriteten din.

528
00:19:00,222 --> 00:19:01,724
De vil at du skal være Dick Winters.

529
00:19:01,807 --> 00:19:04,143
De vil at du skal lede, så du må levere.

530
00:19:04,226 --> 00:19:06,520
Jeg vil ha konsentrerte maskingeværsalver.

531
00:19:06,604 --> 00:19:07,938
Ikke sløs med ammunisjonen.

532
00:19:08,064 --> 00:19:09,774
Løp, ordonnans, løp. Dekk ham.

533
00:19:09,899 --> 00:19:11,776
Man blir litt redd, og man tenker:

534
00:19:11,901 --> 00:19:13,527
«Jeg vet ikke hva jeg gjør.

535
00:19:13,611 --> 00:19:15,738
Jeg vet ikke hva dette er.»

536
00:19:15,821 --> 00:19:17,281
Og den andre tanken jeg fikk

537
00:19:17,365 --> 00:19:19,325
rett etterpå, var:

538
00:19:19,408 --> 00:19:21,118
«Vel, det gjorde ikke de heller.»

539
00:19:23,579 --> 00:19:26,332
Dette var jo en helt ny idé.

540
00:19:26,457 --> 00:19:27,792
Det var første gang

541
00:19:28,209 --> 00:19:29,210
det var blitt prøvd.

542
00:19:30,628 --> 00:19:33,464
Senere blir det en veldig
enkel beslutning å ta.

543
00:19:33,756 --> 00:19:35,883
«Jeg melder meg frivillig
til fallskjermjegerne.»

544
00:19:35,966 --> 00:19:38,052
Foreldrene dine sier: «Nei, vær så snill,
ikke gjør det.

545
00:19:38,135 --> 00:19:39,762
Det er feil å gjøre.»

546
00:19:39,887 --> 00:19:41,472
Og så videre.

547
00:19:41,555 --> 00:19:43,099
Men man vil være sammen med de beste.

548
00:19:44,767 --> 00:19:46,310
Hvert eneste krav var

549
00:19:46,394 --> 00:19:47,520
en hindring man måtte forsere, fordi

550
00:19:47,603 --> 00:19:49,563
vi ville inn i 506.

551
00:19:50,564 --> 00:19:51,774
Det var alle slags

552
00:19:52,775 --> 00:19:55,861
prøver man måtte bestå.

553
00:19:57,238 --> 00:19:59,365
De som ikke holdt mål,

554
00:19:59,448 --> 00:20:00,783
ble flyttet ut av kompaniet.

555
00:20:02,159 --> 00:20:03,994
Denne treningen i Toccoa,

556
00:20:04,120 --> 00:20:06,163
som varte omtrent tretten uker,

557
00:20:06,247 --> 00:20:07,373
la oss begynne med

558
00:20:08,457 --> 00:20:09,667
den fysiske treningen.

559
00:20:10,501 --> 00:20:12,712
Lære venstre om, høyre om,

560
00:20:12,795 --> 00:20:14,088
og få dem i form.

561
00:20:15,464 --> 00:20:17,883
Noen gikk ned så mye som førti pund.

562
00:20:19,093 --> 00:20:20,720
Men jeg hadde ingenting å gå ned på.

563
00:20:21,220 --> 00:20:23,264
Jeg veide rundt hundre og tretti pund.

564
00:20:23,347 --> 00:20:24,640
Hvis jeg hadde gått ned førti pund,

565
00:20:24,724 --> 00:20:26,684
hadde jeg ikke vært stor nok til å bli.

566
00:20:32,648 --> 00:20:33,649
Ordrene ble endret.

567
00:20:33,733 --> 00:20:34,775
Opp!

568
00:20:34,900 --> 00:20:36,318
Undervisningen er avlyst.

569
00:20:36,402 --> 00:20:38,654
Easy Company løper opp Currahee.

570
00:20:38,738 --> 00:20:41,240
Kom igjen! Kom igjen!

571
00:20:43,534 --> 00:20:44,702
Currahee.

572
00:20:45,703 --> 00:20:47,955
Det var den store hindringen.

573
00:20:48,164 --> 00:20:49,248
Å klare å løpe opp den.

574
00:20:50,332 --> 00:20:51,917
Og jeg burde ikke si «løpe».

575
00:20:52,126 --> 00:20:53,586
Da får De et feil inntrykk.

576
00:20:53,794 --> 00:20:55,045
Vi løp den ikke.

577
00:20:56,130 --> 00:20:58,174
Vi tok fallskjermjegerens subbetrinn,

578
00:20:58,591 --> 00:21:01,385
som er et lite, subbende steg.

579
00:21:01,469 --> 00:21:03,679
Det var umulig å løpe opp den greia.

580
00:21:03,763 --> 00:21:04,764
Ingen klarte det.

581
00:21:06,015 --> 00:21:06,974
Kom igjen, dere kommer dere opp.

582
00:21:07,057 --> 00:21:09,310
Kom igjen. Opp med dere. Kom igjen.

583
00:21:09,393 --> 00:21:10,936
Kom igjen, Guarnere. Christenson,
kom igjen.

584
00:21:11,020 --> 00:21:11,979
Kom igjen.

585
00:21:12,062 --> 00:21:14,398
De skremte vettet av meg

586
00:21:14,482 --> 00:21:15,775
da de begynte å fortelle meg

587
00:21:15,858 --> 00:21:16,984
om det fjellet.

588
00:21:17,067 --> 00:21:19,236
At man måtte løpe opp det fjellet.

589
00:21:19,320 --> 00:21:20,613
Enten løper du opp fjellet, eller så

590
00:21:20,696 --> 00:21:23,199
blir du ikke, blir du ikke
med i denne avdelingen.

591
00:21:23,282 --> 00:21:25,326
Dere har femti minutter opp og tilbake,

592
00:21:25,409 --> 00:21:26,577
og jeg kommer til å følge med.

593
00:21:28,245 --> 00:21:29,288
Hva venter dere på?

594
00:21:29,371 --> 00:21:30,915
Måten han trente dem på,

595
00:21:30,998 --> 00:21:32,958
en nådeløs måte,

596
00:21:33,793 --> 00:21:34,794
herdet dem.

597
00:21:34,919 --> 00:21:37,004
Fremad, Silver!

598
00:21:38,589 --> 00:21:39,715
Når vi snakker om

599
00:21:39,799 --> 00:21:41,550
vår første kompanisjef,

600
00:21:42,301 --> 00:21:43,719
kaptein Sobel,

601
00:21:43,803 --> 00:21:45,721
han gjorde sitt beste,

602
00:21:45,805 --> 00:21:48,098
men han satt i feil stilling.

603
00:21:49,433 --> 00:21:51,268
De er der ute et sted.

604
00:21:51,352 --> 00:21:52,478
La oss ta dem.

605
00:21:52,561 --> 00:21:54,438
Kaptein, vi har perfekt dekning her.

606
00:21:54,522 --> 00:21:55,856
Løytnant, sett inn folkene dine.

607
00:21:59,068 --> 00:22:01,529
Altså, en jødisk bygutt,

608
00:22:01,612 --> 00:22:03,739
eldre enn dem, dypt nede i Sørstatene,

609
00:22:03,864 --> 00:22:06,408
som trener en gjeng attenåringer, og...

610
00:22:06,784 --> 00:22:08,369
De vet, den gangen var det mye

611
00:22:08,786 --> 00:22:10,788
antisemittisme.

612
00:22:10,913 --> 00:22:12,039
Han visste godt at han

613
00:22:12,122 --> 00:22:14,416
av og til kjørte dem helt ned.

614
00:22:16,252 --> 00:22:18,045
De ser sliten ut.

615
00:22:18,128 --> 00:22:19,797
Det står en ambulanse og venter på Dem

616
00:22:19,922 --> 00:22:21,423
nede ved foten av bakken.

617
00:22:21,549 --> 00:22:23,384
Alt kan være over nå.

618
00:22:23,467 --> 00:22:24,969
Ikke mer smerte,

619
00:22:25,052 --> 00:22:26,637
ikke mer Currahee,

620
00:22:26,720 --> 00:22:28,430
ikke mer kaptein Sobel.

621
00:22:29,139 --> 00:22:30,432
Han var en skikkelig idiot.

622
00:22:32,768 --> 00:22:33,936
Løytnant Sobel hater ikke

623
00:22:34,019 --> 00:22:35,604
Easy Company, menige Randleman.

624
00:22:37,481 --> 00:22:38,607
Han hater bare deg.

625
00:22:39,942 --> 00:22:40,943
Takk, sir.

626
00:22:41,026 --> 00:22:42,695
Budskapet hans til oss var

627
00:22:42,778 --> 00:22:44,154
at man leder menn

628
00:22:44,947 --> 00:22:45,948
gjennom frykt.

629
00:22:47,700 --> 00:22:50,160
At man leder menn med streng disiplin.

630
00:22:51,871 --> 00:22:55,124
Jeg sa: «Nei, man leder gjennom eksempel.»

631
00:22:55,916 --> 00:22:58,419
Og vi hadde to forskjellige filosofier.

632
00:22:58,586 --> 00:23:01,005
Jeg utførte min plikt etter ordre,
kaptein.

633
00:23:01,088 --> 00:23:02,089
Og jeg er uenig.

634
00:23:02,631 --> 00:23:03,716
Så,

635
00:23:03,799 --> 00:23:05,926
valgene dine er ganske enkle, løytnant.

636
00:23:06,510 --> 00:23:07,595
Hva var det ved Winters

637
00:23:07,678 --> 00:23:08,888
som gjorde ham til en så god leder?

638
00:23:11,098 --> 00:23:13,183
Vel, han satte plikten sin

639
00:23:13,267 --> 00:23:16,061
langt foran privilegiene sine.

640
00:23:17,521 --> 00:23:19,398
Og man ga livet sitt

641
00:23:19,481 --> 00:23:22,359
for å få ham til å se bra ut,
i stedet for bare

642
00:23:23,986 --> 00:23:26,405
å gjøre det man fikk beskjed
eller ordre om.

643
00:23:29,074 --> 00:23:30,284
Dick Winters var en veldig

644
00:23:30,367 --> 00:23:31,535
god leder, en utmerket leder.

645
00:23:31,619 --> 00:23:33,454
Mennene ville fulgt ham hvor som helst.

646
00:23:33,537 --> 00:23:34,955
Sobel ville de ikke.

647
00:23:35,039 --> 00:23:38,125
Easy Company, dere har bestått
den siste feltprøven.

648
00:23:38,208 --> 00:23:41,921
Rekruttleiren var nok vendepunktet,

649
00:23:42,004 --> 00:23:43,881
for det var en gjeng menn

650
00:23:43,964 --> 00:23:45,466
som rett og slett forsto oppdraget.

651
00:23:45,549 --> 00:23:46,967
Og ved å forstå oppdraget

652
00:23:47,635 --> 00:23:49,595
ble det til et brorskap.

653
00:23:49,678 --> 00:23:51,388
Gjennom øynene deres, gjennom
handlingene deres,

654
00:23:51,472 --> 00:23:52,723
gjennom bevegelsene deres, gjennom måten

655
00:23:52,806 --> 00:23:54,642
dere håndterer våpen på, måten dere bærer

656
00:23:54,725 --> 00:23:55,893
uniformen på, alt sammen.

657
00:23:55,976 --> 00:23:57,394
Sannheten ligger der.

658
00:23:57,478 --> 00:23:58,646
La den skinne, gutter.

659
00:23:59,229 --> 00:24:02,232
Gjør verden stolt

660
00:24:02,316 --> 00:24:03,776
av Easy Company,

661
00:24:03,901 --> 00:24:07,780
og verden vil hedre forfedrene våre.

662
00:24:08,322 --> 00:24:09,323
La oss ikke r***e det til.

663
00:24:10,157 --> 00:24:11,742
Ja vel, sir.

664
00:24:11,825 --> 00:24:14,244
Ikke verst for en gjeng skuespillere.

665
00:24:14,912 --> 00:24:15,913
H-time.

666
00:24:15,996 --> 00:24:16,997
D-dagen.

667
00:24:17,665 --> 00:24:19,375
Vi var grundig forberedt.

668
00:24:21,085 --> 00:24:22,586
Mennene var

669
00:24:23,462 --> 00:24:25,172
trent, herdet,

670
00:24:27,216 --> 00:24:28,884
fysisk og mentalt,

671
00:24:29,802 --> 00:24:31,387
og de var klare til å hoppe.

672
00:24:34,390 --> 00:24:36,725
Selvtillit avhenger av om det lykkes,

673
00:24:36,809 --> 00:24:38,102
det man prøver å gjøre.

674
00:24:38,936 --> 00:24:40,604
Mot

675
00:24:40,688 --> 00:24:44,191
er det som driver deg til
å gjøre de tingene

676
00:24:44,274 --> 00:24:46,151
som skal til for å få jobben gjort.

677
00:24:46,902 --> 00:24:48,070
Jeg har alltid sagt at mot

678
00:24:48,153 --> 00:24:50,406
ikke er fravær av frykt.

679
00:24:50,489 --> 00:24:52,199
Mot er å gå fram og gjøre det

680
00:24:52,282 --> 00:24:54,868
som må gjøres, selv om man er redd.

681
00:24:58,205 --> 00:25:01,417
D-dagen var ikke et tilfelle som gikk bra,

682
00:25:01,500 --> 00:25:03,752
den var forberedt.

683
00:25:03,836 --> 00:25:06,130
Vi visste bare ikke den
gangen hva vi drev med.

684
00:25:07,589 --> 00:25:08,799
Det fant vi ut senere.

685
00:25:15,014 --> 00:25:16,306
Når man kommer til det punktet

686
00:25:16,390 --> 00:25:17,558
der man står i døra,

687
00:25:17,641 --> 00:25:18,892
spør man seg selv:

688
00:25:18,976 --> 00:25:20,811
«Hva i all verden gjør jeg her?»

689
00:25:21,270 --> 00:25:23,397
Det er bare én ting å gjøre,
og det er å hoppe.

690
00:25:29,194 --> 00:25:32,031
Vanligvis slo piloten på

691
00:25:32,114 --> 00:25:33,574
et rødt lys ved døra,

692
00:25:33,657 --> 00:25:35,242
og det skulle vise

693
00:25:35,325 --> 00:25:36,493
at man hadde, jeg husker ikke om det

694
00:25:36,577 --> 00:25:38,871
var fem minutter eller tre minutter.

695
00:25:38,954 --> 00:25:40,414
Når det røde lyset kom, reiste man seg

696
00:25:40,497 --> 00:25:42,249
og hektet seg fast.

697
00:25:43,792 --> 00:25:45,127
Hekt dere fast!

698
00:25:45,210 --> 00:25:47,254
Jeg så ut av døra

699
00:25:47,337 --> 00:25:48,589
og kunne se luftvernilden,

700
00:25:48,672 --> 00:25:49,715
sporlysene og

701
00:25:49,798 --> 00:25:51,508
alt det som kom opp gjennom lufta.

702
00:25:53,427 --> 00:25:55,721
Og så sa han til meg: «Rødt lys.»

703
00:25:55,804 --> 00:25:58,098
Vel, før jeg rakk

704
00:25:58,182 --> 00:25:59,725
å tenke gjennom det hele,

705
00:25:59,808 --> 00:26:01,685
sier han: «Grønt lys.»

706
00:26:01,769 --> 00:26:03,729
Og jeg satt fortsatt på gulvet

707
00:26:04,354 --> 00:26:05,647
i flyet,

708
00:26:05,731 --> 00:26:07,107
og alle gutta satt fortsatt,

709
00:26:07,191 --> 00:26:09,359
så jeg sa: «Herregud, kom igjen.»

710
00:26:12,488 --> 00:26:14,448
Vi var på en måte forsøkskaninene.

711
00:26:14,531 --> 00:26:16,658
Alle ville ut av flyene.

712
00:26:16,742 --> 00:26:18,118
Kom igjen, kom igjen, kom igjen!

713
00:26:18,202 --> 00:26:19,495
Ser det lyset grønt ut for deg?

714
00:26:19,578 --> 00:26:21,205
Kom igjen, kom igjen, kom igjen!

715
00:26:22,122 --> 00:26:23,707
Uansett hvor dere er, få dem ut.

716
00:26:24,583 --> 00:26:25,667
Luftvernilden var forferdelig.

717
00:26:26,460 --> 00:26:27,586
Og inne i flyet var det

718
00:26:27,669 --> 00:26:29,379
fullstendig grusomt.

719
00:26:29,505 --> 00:26:30,798
Det var som en

720
00:26:30,923 --> 00:26:32,633
fjerde juli-feiring

721
00:26:32,716 --> 00:26:33,759
ganget med ti.

722
00:26:38,263 --> 00:26:39,389
Jeg hoppet først.

723
00:26:40,390 --> 00:26:41,391
Kom igjen!

724
00:26:46,730 --> 00:26:48,565
Og Randleman hoppet sist.

725
00:26:50,484 --> 00:26:52,027
Jeg skulle dytte alle ut.

726
00:26:53,237 --> 00:26:54,404
Det var som å hoppe fra en bygning

727
00:26:54,530 --> 00:26:56,031
i to etasjer, så lavt var det.

728
00:26:56,115 --> 00:26:57,199
Ingen landet

729
00:26:57,282 --> 00:26:58,283
der de skulle.

730
00:26:59,910 --> 00:27:03,497
Jeg var ti miles fra der vi hoppet.

731
00:27:07,751 --> 00:27:09,002
Vi var fullstendig spredt,

732
00:27:09,086 --> 00:27:11,213
fra den ene enden av halvøya
til den andre,

733
00:27:11,797 --> 00:27:12,798
menn helt opp til

734
00:27:12,923 --> 00:27:15,759
tretti kilometer fra slippsonen sin.

735
00:27:16,093 --> 00:27:17,344
Så de var overlatt til seg selv.

736
00:27:17,594 --> 00:27:19,346
Men på et eller annet vis fant de karene,

737
00:27:19,429 --> 00:27:20,931
folk som

738
00:27:21,014 --> 00:27:22,266
Joe Toye,

739
00:27:22,766 --> 00:27:24,017
Popeye Wynn,

740
00:27:24,101 --> 00:27:25,352
målet,

741
00:27:25,435 --> 00:27:26,895
og de fant det i tide.

742
00:27:27,729 --> 00:27:29,356
Vi hadde alle gått oss vill,

743
00:27:29,439 --> 00:27:31,358
men vi kom fram til målet,

744
00:27:31,441 --> 00:27:33,068
og vi tok målet.

745
00:27:37,364 --> 00:27:40,242
Neste morgen, etter at det ble lyst,

746
00:27:40,325 --> 00:27:42,786
er jeg i denne gruppa, vi rykker fram

747
00:27:42,911 --> 00:27:44,621
langs denne veien, og jeg
støter på Winters.

748
00:27:45,664 --> 00:27:46,665
Hva skjer?

749
00:27:46,748 --> 00:27:48,125
Hvorfor står vi stille? Aner ikke.

750
00:27:49,751 --> 00:27:52,045
Jeg vedder på at det har
noe med det der å gjøre.

751
00:27:52,129 --> 00:27:53,172
Så Winters forteller meg

752
00:27:53,255 --> 00:27:54,715
at det er noen karer der ute,

753
00:27:54,798 --> 00:27:55,799
noen tyskere der ute

754
00:27:57,718 --> 00:27:59,678
som skyter med noen kanoner.

755
00:27:59,761 --> 00:28:01,096
Han sa:

756
00:28:01,180 --> 00:28:02,181
«Vi vil gjerne finne ut

757
00:28:02,264 --> 00:28:03,348
hva som foregår der ute,

758
00:28:03,432 --> 00:28:05,017
og se hva vi kan gjøre med det.»

759
00:28:05,100 --> 00:28:07,102
Det står noen tyske åtteåttere
lenger fram,

760
00:28:07,186 --> 00:28:08,729
lenger fram og til høyre, hvor langt?

761
00:28:08,812 --> 00:28:10,189
Tre hundre yard?

762
00:28:10,272 --> 00:28:11,565
Gjennom de frukthagene der.

763
00:28:11,648 --> 00:28:12,649
Nå står de rett mellom oss

764
00:28:12,733 --> 00:28:13,901
og fyllingsvei nummer to.

765
00:28:13,984 --> 00:28:16,403
De skyter på gutta som
går i land ved Utah.

766
00:28:16,486 --> 00:28:17,487
Tror du Easy klarer det?

767
00:28:17,613 --> 00:28:18,947
Ja vel, sir.

768
00:28:19,031 --> 00:28:20,991
Det er to kanoner vi vet om,

769
00:28:21,074 --> 00:28:22,201
som skyter mot Utah Beach,

770
00:28:23,327 --> 00:28:25,078
og sannsynligvis en tredje og en fjerde

771
00:28:25,913 --> 00:28:27,581
her og her.

772
00:28:27,664 --> 00:28:29,708
Tyskerne er i skyttergravene

773
00:28:29,791 --> 00:28:31,835
med tilgang til hele batteriet.

774
00:28:31,919 --> 00:28:34,004
Hvor mange tyskere tror
du vi står overfor?

775
00:28:35,380 --> 00:28:36,381
Aner ikke.

776
00:28:37,216 --> 00:28:38,634
Aner ikke.

777
00:28:38,717 --> 00:28:41,303
Ingen håndbok forteller deg hvordan man

778
00:28:41,386 --> 00:28:43,597
reagerer på eller angriper de kanonene.

779
00:28:43,680 --> 00:28:45,265
Man aner ikke hva som er der,

780
00:28:45,349 --> 00:28:46,975
hvor mange folk som er der.

781
00:28:47,059 --> 00:28:49,186
Man vet bare at det er et batteri kanoner

782
00:28:49,269 --> 00:28:50,729
som skyter på de strendene.

783
00:28:51,897 --> 00:28:53,065
Hadde man visst det den gangen,

784
00:28:53,148 --> 00:28:55,359
hadde man ikke gjort det man gjorde.

785
00:28:55,442 --> 00:28:56,860
Det kunne vært to hundre mann der.

786
00:28:56,944 --> 00:28:58,195
Det kunne vært ti.

787
00:28:58,278 --> 00:28:59,279
Man aner det rett og slett ikke.

788
00:29:00,155 --> 00:29:01,531
Kaptein, andre lag.

789
00:29:01,657 --> 00:29:03,325
- Ja vel, sir. - Greit, dere hørte det.

790
00:29:03,408 --> 00:29:04,743
Kom igjen, sett i gang.

791
00:29:07,037 --> 00:29:09,539
Jeg delte gruppa i to enheter.

792
00:29:09,665 --> 00:29:11,333
Løytnant Compton var med meg.

793
00:29:12,125 --> 00:29:13,126
Jeg ga ham halvparten av mennene

794
00:29:13,210 --> 00:29:14,503
og tok selv den andre halvparten.

795
00:29:15,796 --> 00:29:17,047
Jeg ga instruksene, jeg sa:

796
00:29:18,257 --> 00:29:21,260
«Compton, kryp gjennom gresset.

797
00:29:21,635 --> 00:29:24,263
Og mens du kaster granatene dine,

798
00:29:25,138 --> 00:29:27,140
stormer jeg fram med resten.»

799
00:29:35,857 --> 00:29:37,776
Jeg kommer ut gjennom hekken,

800
00:29:37,901 --> 00:29:39,861
og jeg kikker.

801
00:29:39,945 --> 00:29:42,364
Jeg løfter hodet og kikker
gjennom buskene,

802
00:29:42,447 --> 00:29:44,491
og jeg ser et par tyskere her,

803
00:29:44,574 --> 00:29:48,370
rundt tretti, femti yard unna.

804
00:29:48,453 --> 00:29:50,330
Og akkurat da

805
00:29:50,414 --> 00:29:52,416
kommer Guarnere løpende

806
00:29:52,499 --> 00:29:54,584
og kaster seg ned ved siden av meg.

807
00:29:59,881 --> 00:30:00,882
Buck Compton, ja.

808
00:30:01,591 --> 00:30:04,469
Han og jeg kastet granater, bare angrep.

809
00:30:04,553 --> 00:30:06,805
Det er dumt når man ser tilbake,
men vi var heldige.

810
00:30:06,930 --> 00:30:08,181
Veldig heldige.

811
00:30:08,265 --> 00:30:10,309
Jeg tror tyskerne ble veldig,
veldig overrasket

812
00:30:10,392 --> 00:30:11,685
over at vi angrep dem.

813
00:30:11,768 --> 00:30:14,521
De trodde de ble angrepet av
en langt større styrke.

814
00:30:14,604 --> 00:30:16,773
Kom igjen! Kom igjen!

815
00:30:16,898 --> 00:30:18,275
Følg meg!

816
00:30:24,906 --> 00:30:26,033
Compton, dekningsild!

817
00:30:26,116 --> 00:30:28,493
Da Popeye ble truffet

818
00:30:28,577 --> 00:30:30,746
om morgenen på D-dagen, sto
han rett ved siden av meg.

819
00:30:32,497 --> 00:30:35,625
Så jeg kan snakke om dette på førstehånd.

820
00:30:35,709 --> 00:30:37,169
Og da han ble truffet og

821
00:30:37,252 --> 00:30:38,712
falt, var han hardt skadd.

822
00:30:41,048 --> 00:30:42,424
Etter at jeg ble truffet,

823
00:30:44,426 --> 00:30:45,635
og jeg ville ikke forlate ham,

824
00:30:45,761 --> 00:30:46,887
skjønner De.

825
00:30:46,970 --> 00:30:48,305
Beklager, løytnant!

826
00:30:48,388 --> 00:30:49,556
Jeg rotet det til!

827
00:30:49,639 --> 00:30:51,475
Man vil ikke havne i en ny

828
00:30:51,558 --> 00:30:54,019
situasjon med folk man ikke kjenner.

829
00:30:54,102 --> 00:30:56,563
Og jeg hadde vært sammen med de folkene

830
00:30:56,646 --> 00:30:58,357
i nesten tre år.

831
00:30:58,440 --> 00:31:00,150
Han sa: «Beklager, løytnant.

832
00:31:00,233 --> 00:31:01,401
Jeg rotet det til.

833
00:31:01,485 --> 00:31:02,736
Beklager.»

834
00:31:02,819 --> 00:31:04,654
Av den enkle grunn at han under kryping

835
00:31:04,780 --> 00:31:06,907
over den gressletta

836
00:31:07,115 --> 00:31:09,076
hadde løftet baken litt for høyt

837
00:31:09,159 --> 00:31:11,161
og fikk en tvers gjennom begge baller.

838
00:31:11,870 --> 00:31:13,789
Og han var hardt skadd.

839
00:31:13,914 --> 00:31:16,500
Men han sa: «Beklager, jeg rotet det til.»

840
00:31:16,583 --> 00:31:17,584
Han sa ikke: «Hjelp.»

841
00:31:18,543 --> 00:31:19,753
Dét er en mann.

842
00:31:21,088 --> 00:31:22,089
Å, faen.

843
00:31:22,172 --> 00:31:23,256
Hei Popeye, hvor ille er det?

844
00:31:23,340 --> 00:31:25,258
Beklager, sir, jeg mente ikke...

845
00:31:25,342 --> 00:31:26,426
Han gjennomførte hele resten.

846
00:31:26,510 --> 00:31:27,552
Han er en god mann.

847
00:31:27,636 --> 00:31:29,513
Én, to, tre.

848
00:31:30,680 --> 00:31:32,224
Ned.

849
00:31:32,307 --> 00:31:33,308
Ned.

850
00:31:34,684 --> 00:31:36,019
Jeg måtte formidle

851
00:31:36,103 --> 00:31:37,979
den mannens reise, skjønner De?

852
00:31:38,480 --> 00:31:40,565
Jeg måtte fortelle Popeyes historie

853
00:31:40,649 --> 00:31:41,650
for familien hans

854
00:31:43,402 --> 00:31:44,861
og ikke ødelegge den.

855
00:31:45,445 --> 00:31:46,780
Han følte at han hadde sviktet de andre.

856
00:31:47,656 --> 00:31:49,616
Det sier bare noe om...

857
00:31:49,699 --> 00:31:50,700
om de mennene og

858
00:31:50,867 --> 00:31:51,868
om det...

859
00:31:51,952 --> 00:31:53,370
om brorskapet de hadde, tror jeg.

860
00:31:54,538 --> 00:31:56,623
Gjør ikke det Dem til vår sjef, løytnant?

861
00:31:58,041 --> 00:31:59,292
Jo, det gjør det.

862
00:31:59,376 --> 00:32:01,211
Den største frykten din er at du ikke

863
00:32:01,294 --> 00:32:02,421
vil svikte kameraten din.

864
00:32:02,796 --> 00:32:05,382
Du vil ikke svikte han som
står ved siden av deg.

865
00:32:05,799 --> 00:32:07,175
Og hvis du er leder, vil du ikke

866
00:32:07,259 --> 00:32:08,301
svikte mennene dine.

867
00:32:09,970 --> 00:32:11,888
Jeg tror vi hadde tatt en beslutning.

868
00:32:12,097 --> 00:32:13,598
La oss ikke gjøre denne mannen

869
00:32:13,890 --> 00:32:14,891
til Supermann

870
00:32:15,016 --> 00:32:16,017
allerede i første episode.

871
00:32:16,101 --> 00:32:17,727
La oss se ham bli Supermann.

872
00:32:18,019 --> 00:32:19,646
La oss se ham gjøre utrolige ting.

873
00:32:19,855 --> 00:32:20,856
Men tvilen er der fortsatt.

874
00:32:20,939 --> 00:32:21,940
Han er en ung mann.

875
00:32:22,023 --> 00:32:23,150
Han har nettopp hoppet ut av et fly

876
00:32:23,233 --> 00:32:24,276
for å befri

877
00:32:24,359 --> 00:32:25,485
Europa.

878
00:32:25,569 --> 00:32:26,736
Han er tjueseks år.

879
00:32:26,903 --> 00:32:29,030
Han har kommandoen over femti mann.

880
00:32:29,197 --> 00:32:31,199
Og la oss bare se ham vokse.

881
00:32:32,617 --> 00:32:34,286
Og jeg tror ikke Dick likte det.

882
00:32:34,369 --> 00:32:36,496
Han ville at man skulle vise ham tenke,

883
00:32:36,830 --> 00:32:37,831
vokse inn i rollen.

884
00:32:37,914 --> 00:32:39,583
Han sa: «Jeg bare visste det.»

885
00:32:40,750 --> 00:32:42,169
Jeg kom tilbake til ham etter

886
00:32:42,252 --> 00:32:44,212
at han hadde sett alt. Jeg sa:
«Hva synes De nå?»

887
00:32:44,296 --> 00:32:45,589
Han la hånden på skulderen min og sa:

888
00:32:45,672 --> 00:32:47,382
«Gutt, du traff blink.»

889
00:32:51,052 --> 00:32:54,014
Dette heter «Operasjon Market Garden».

890
00:32:54,097 --> 00:32:55,682
Målt i antall luftbårne divisjoner

891
00:32:55,765 --> 00:32:58,101
er denne enda større enn Normandie.

892
00:32:58,185 --> 00:32:59,978
Vi hopper dypt inn i det
okkuperte Nederland.

893
00:33:01,897 --> 00:33:03,273
Winters kom innom mens vi filmet

894
00:33:03,356 --> 00:33:05,775
fjerde episode, og vi går i et bakhold.

895
00:33:07,068 --> 00:33:08,612
Vi hopper av når en av løytnantene våre

896
00:33:08,695 --> 00:33:11,406
blir skutt, og karene hopper
ned fra stridsvognene.

897
00:33:12,949 --> 00:33:13,950
Dick Winters dro.

898
00:33:15,577 --> 00:33:16,578
Han dro hjem.

899
00:33:17,162 --> 00:33:18,163
Han sa: «Jeg har sett nok.»

900
00:33:18,872 --> 00:33:19,873
De klarte ikke å se på det.

901
00:33:20,290 --> 00:33:21,708
Det var for ekte for dem

902
00:33:21,791 --> 00:33:23,251
å se hva vi holdt på med.

903
00:33:24,628 --> 00:33:25,754
Det var det største komplimentet

904
00:33:25,879 --> 00:33:26,922
vi kunne fått.

905
00:33:30,217 --> 00:33:31,551
Skjøt folk på Dem da De...

906
00:33:31,635 --> 00:33:33,637
Å ja, det var da jeg fant ut

907
00:33:33,720 --> 00:33:36,264
at når man hører kulene synge,

908
00:33:37,349 --> 00:33:38,517
så treffer de ikke.

909
00:33:38,600 --> 00:33:40,018
Men når de smeller sånn rundt

910
00:33:40,101 --> 00:33:41,102
ørene, da er de nær.

911
00:33:42,812 --> 00:33:44,314
Og hveste de eller smalt de?

912
00:33:44,397 --> 00:33:45,565
De smalt.

913
00:33:48,818 --> 00:33:49,819
Trekk tilbake!

914
00:33:49,903 --> 00:33:51,029
Trekk tilbake!

915
00:33:51,112 --> 00:33:52,113
Trekk tilbake!

916
00:33:53,740 --> 00:33:55,325
Kom igjen, kom igjen, kom igjen!

917
00:33:55,408 --> 00:33:56,743
Fortsett framover, fortsett!

918
00:33:57,577 --> 00:33:58,828
I Nederland...

919
00:33:58,954 --> 00:33:59,955
Kom igjen!

920
00:34:00,038 --> 00:34:02,040
Og vi utkjempet et veldig,

921
00:34:02,999 --> 00:34:04,084
veldig hardt slag der,

922
00:34:04,167 --> 00:34:05,168
slik at,

923
00:34:05,252 --> 00:34:07,295
når det gjelder regimentet,

924
00:34:07,379 --> 00:34:08,380
ja,

925
00:34:08,838 --> 00:34:10,924
vi overlevde det, og vi vant det.

926
00:34:13,009 --> 00:34:15,136
Men vi tapte mange trefninger.

927
00:34:18,723 --> 00:34:20,267
Kom igjen!

928
00:34:20,350 --> 00:34:21,726
Stille!

929
00:34:21,810 --> 00:34:24,646
Enheter fra 1. og 6. SS-panserdivisjon

930
00:34:24,729 --> 00:34:26,690
har brutt gjennom i Ardennene.

931
00:34:27,107 --> 00:34:28,275
Vi hadde vært i Normandie.

932
00:34:29,067 --> 00:34:30,193
Vi hadde vært i Nederland.

933
00:34:31,027 --> 00:34:32,612
Vi visste at vi var en

934
00:34:32,696 --> 00:34:34,489
dyktig kampavdeling.

935
00:34:36,241 --> 00:34:38,785
Da vi dro til Bastogne,

936
00:34:39,703 --> 00:34:41,413
manglet vi utstyr.

937
00:34:42,080 --> 00:34:43,790
Vi hadde ikke nok ammunisjon.

938
00:34:43,999 --> 00:34:45,834
Vi hadde ikke nok varme klær.

939
00:34:46,459 --> 00:34:48,878
Men vi hadde selvtillit.

940
00:34:49,004 --> 00:34:50,005
Hei, kompis.

941
00:34:50,088 --> 00:34:51,256
Hei, kompis. Hei, kompis.

942
00:34:51,339 --> 00:34:52,340
Hva har skjedd?

943
00:34:52,424 --> 00:34:53,592
Hvor i all verden skal dere?

944
00:34:53,675 --> 00:34:55,135
De kom fra ingensteds.

945
00:34:55,218 --> 00:34:56,428
De slaktet oss.

946
00:34:56,511 --> 00:34:57,512
Dere må komme dere vekk herfra.

947
00:34:57,596 --> 00:34:59,556
Vi har nettopp kommet. Ta ammunisjon.

948
00:34:59,639 --> 00:35:01,558
Soldatene vi så på vei inn,

949
00:35:01,641 --> 00:35:03,435
var fullstendig demoraliserte.

950
00:35:03,518 --> 00:35:05,562
Altså, de prøvde bare

951
00:35:06,646 --> 00:35:07,897
å komme seg vekk derfra.

952
00:35:09,399 --> 00:35:10,692
Gi plass! Hei!

953
00:35:10,775 --> 00:35:11,776
Gi plass!

954
00:35:11,860 --> 00:35:12,819
Jeg har ammunisjon!

955
00:35:12,902 --> 00:35:14,237
Ta det dere klarer!

956
00:35:14,779 --> 00:35:16,239
Løytnant, De er en gave fra himmelen.

957
00:35:17,907 --> 00:35:20,076
Jeg spilte løytnant George C. Rice.

958
00:35:20,994 --> 00:35:22,787
Han kjørte ni turer,

959
00:35:23,288 --> 00:35:25,373
noe som er utrolig.

960
00:35:25,457 --> 00:35:27,292
Jeg prøver å kjøre inn ammunisjon
igjen hvis jeg kan,

961
00:35:27,375 --> 00:35:28,710
men ikke regn med noe.

962
00:35:28,793 --> 00:35:29,794
Takk, sir.

963
00:35:29,878 --> 00:35:30,879
Jeg tar denne mannen.

964
00:35:32,756 --> 00:35:35,258
En panserdivisjon er i ferd
med å kutte veien sørover.

965
00:35:37,260 --> 00:35:38,928
Det ser ut som dere blir omringet.

966
00:35:39,304 --> 00:35:40,930
Vi er fallskjermjegere, løytnant.

967
00:35:41,181 --> 00:35:42,724
Vi skal være omringet.

968
00:35:42,807 --> 00:35:44,309
Jeg husker at bestefaren min ikke snakket

969
00:35:44,392 --> 00:35:47,103
særlig om krigen, om det
han hadde vært gjennom.

970
00:35:47,187 --> 00:35:49,856
Selv min egen far snakket ikke mye.

971
00:35:49,939 --> 00:35:51,274
Det er bare den generasjonen,

972
00:35:52,108 --> 00:35:53,860
de er veldig beskjedne og veldig stille.

973
00:35:53,943 --> 00:35:56,154
Så det er sjelden å få tak
i disse historiene.

974
00:35:56,237 --> 00:35:58,948
Det er en perle, og det skjedde virkelig.

975
00:35:59,282 --> 00:36:00,950
Og jeg tenker,

976
00:36:01,076 --> 00:36:02,619
når man ser på dette, er det som

977
00:36:02,911 --> 00:36:04,954
en historietime. Og man sier: «Huff!

978
00:36:05,288 --> 00:36:06,289
Kan De tenke Dem?»

979
00:36:06,956 --> 00:36:08,041
Lykke til.

980
00:36:08,291 --> 00:36:09,376
Takk.

981
00:36:11,795 --> 00:36:13,046
Ærlig talt, når man er inne i det,

982
00:36:13,380 --> 00:36:15,090
begynner man å kjenne

983
00:36:15,507 --> 00:36:16,966
hvor unge de alle var

984
00:36:17,342 --> 00:36:20,553
i andre verdenskrig, og man sier:
«Vent, dette var jo barn.»

985
00:36:25,266 --> 00:36:26,643
Jeg husker ikke om det var

986
00:36:26,726 --> 00:36:28,978
den kaldeste vinteren noensinne,
den kaldeste på

987
00:36:29,062 --> 00:36:30,647
tretti eller femti år.

988
00:36:30,730 --> 00:36:32,899
Men det var en forferdelig kald vinter.

989
00:36:35,110 --> 00:36:37,195
Altså, jeg klarer ikke å forestille
meg hva de mennene gikk gjennom.

990
00:36:38,863 --> 00:36:40,281
Jeg vil tro at

991
00:36:40,365 --> 00:36:43,201
det mest påfallende ved Bastogne

992
00:36:43,660 --> 00:36:45,745
var hvor utsatt man er.

993
00:36:48,748 --> 00:36:51,000
Da de begynte å omringe oss,

994
00:36:51,543 --> 00:36:54,587
og forsvaret ble bygd ut mer og mer,

995
00:36:55,422 --> 00:36:58,216
til vi hadde den perimeteren
på seksten miles

996
00:36:58,800 --> 00:37:00,009
rundt Bastogne,

997
00:37:01,219 --> 00:37:03,430
som vi endte med å holde.

998
00:37:03,513 --> 00:37:04,556
Mann nede!

999
00:37:05,432 --> 00:37:06,725
Senere kalte vi dette

1000
00:37:07,809 --> 00:37:10,019
hullet i smultringen.

1001
00:37:12,772 --> 00:37:14,524
De har smultringer. Med et hull i midten.

1002
00:37:15,650 --> 00:37:17,318
Man kan umulig bomme på det hullet.

1003
00:37:17,527 --> 00:37:18,737
Man er omringet.

1004
00:37:19,154 --> 00:37:20,739
Det eneste de gjør, er å
fortsette å beskyte deg.

1005
00:37:20,864 --> 00:37:22,282
Man kan umulig unnslippe beskytningen.

1006
00:37:25,368 --> 00:37:27,454
Få folkene dine vekk herfra!
Trekk ham tilbake!

1007
00:37:27,537 --> 00:37:28,663
Kom igjen!

1008
00:37:28,747 --> 00:37:30,331
Jeg husker at oppe i Bastogne

1009
00:37:30,623 --> 00:37:32,292
tenkte jeg: «Guarnere og jeg

1010
00:37:32,375 --> 00:37:33,668
delte dette hullet.»

1011
00:37:35,587 --> 00:37:37,338
Og vi kom hverandre veldig nær.

1012
00:37:38,673 --> 00:37:41,009
Og du, Wild Bill.

1013
00:37:42,218 --> 00:37:43,803
Jeg har brukt altfor mye tid

1014
00:37:43,928 --> 00:37:46,723
på å gjøre deg til noe brukbart.

1015
00:37:46,806 --> 00:37:49,350
Guarnere, om Guarnere er det ingen tvil,

1016
00:37:49,434 --> 00:37:51,394
han var den harde,

1017
00:37:53,980 --> 00:37:55,565
seige typen.

1018
00:37:56,399 --> 00:37:58,193
Det var andre også, helt sikkert.

1019
00:37:58,276 --> 00:37:59,694
Vel, det var en kar

1020
00:37:59,778 --> 00:38:01,780
som het Joe Toye, husker jeg.

1021
00:38:03,031 --> 00:38:05,408
Han var en hard kar.

1022
00:38:06,075 --> 00:38:07,786
Og jeg mener det ikke

1023
00:38:08,161 --> 00:38:10,371
nedsettende. Jeg mener hard...

1024
00:38:11,539 --> 00:38:12,957
i innerste kjerne.

1025
00:38:14,584 --> 00:38:15,585
Innkommende!

1026
00:38:16,628 --> 00:38:17,629
I dekning!

1027
00:38:20,298 --> 00:38:21,633
I dekning!

1028
00:38:25,845 --> 00:38:26,846
Faen!

1029
00:38:26,930 --> 00:38:29,098
I episode sju mister Bill

1030
00:38:29,182 --> 00:38:30,517
og Joe Toye beina.

1031
00:38:32,727 --> 00:38:33,728
Faen!

1032
00:38:34,270 --> 00:38:35,271
Kom igjen, Joe.

1033
00:38:35,355 --> 00:38:37,023
Kom igjen, kompis. Kom igjen!

1034
00:38:38,525 --> 00:38:40,068
Hold ut! Jeg kommer! Jeg kommer!

1035
00:38:42,654 --> 00:38:43,696
Nei!

1036
00:38:46,449 --> 00:38:49,327
Jeg ville vite hvordan Bill

1037
00:38:50,119 --> 00:38:51,204
taklet det.

1038
00:38:51,538 --> 00:38:53,414
Han fortalte hvor forferdelig
Bastogne var,

1039
00:38:53,498 --> 00:38:54,707
og hvor grusom den

1040
00:38:54,791 --> 00:38:56,000
konstante beskytningen virkelig var.

1041
00:38:56,668 --> 00:38:57,669
Men

1042
00:38:57,919 --> 00:38:59,879
han sa at han ikke ville...

1043
00:38:59,963 --> 00:39:01,673
«Ja, jeg ble truffet. Og jeg var, du vet.»

1044
00:39:01,756 --> 00:39:04,133
Han bagatelliserte det helt,
så jeg ringte Carwood.

1045
00:39:04,592 --> 00:39:06,970
Og jeg snakket med herr Lipton, og han sa

1046
00:39:07,428 --> 00:39:08,429
Jeg sa: «Da han ble truffet...»

1047
00:39:08,513 --> 00:39:10,390
Og han ble veldig stille,

1048
00:39:10,932 --> 00:39:12,517
og jeg skjønte at det gikk inn på ham.

1049
00:39:12,976 --> 00:39:14,143
Og jeg sa: «Vet De hva,

1050
00:39:14,269 --> 00:39:16,145
herr Lipton, vi trenger
ikke snakke om det.

1051
00:39:16,229 --> 00:39:18,940
Jeg vet at det fortsatt satt i.»

1052
00:39:20,859 --> 00:39:22,068
Jeg gikk bort til Guarnere.

1053
00:39:23,611 --> 00:39:25,572
Han satt på bakken.

1054
00:39:25,738 --> 00:39:28,533
Beinet hans var stygt maltraktert.

1055
00:39:28,950 --> 00:39:30,076
Han holdt rundt beinet, og

1056
00:39:30,159 --> 00:39:31,494
det rykket sånn.

1057
00:39:33,329 --> 00:39:34,330
Og...

1058
00:39:37,959 --> 00:39:38,960
Han sa: «Lip,

1059
00:39:39,252 --> 00:39:41,921
denne gangen tok de gamle Guarnere.»

1060
00:39:43,590 --> 00:39:45,466
Han hadde blitt truffet før, men

1061
00:39:45,550 --> 00:39:46,593
denne gangen tok de ham skikkelig.

1062
00:39:54,767 --> 00:39:56,477
Jeg har deg.

1063
00:39:56,561 --> 00:39:58,605
Jeg reddet ikke livet til Joe Toye.

1064
00:39:59,022 --> 00:40:00,607
Kanskje jeg gjorde det. Jeg vet ikke.

1065
00:40:01,566 --> 00:40:03,401
Men som jeg sier, han er kameraten min.

1066
00:40:03,776 --> 00:40:04,903
Jeg ville gjort det for hvem som helst.

1067
00:40:06,195 --> 00:40:08,573
Det hjalp enormt som skuespiller

1068
00:40:09,032 --> 00:40:11,367
når det var ekte trær som sprang i lufta.

1069
00:40:12,327 --> 00:40:13,620
Det var ikke greenscreen.

1070
00:40:13,703 --> 00:40:14,704
Det var...

1071
00:40:16,998 --> 00:40:18,207
De vet, jeg følte virkelig

1072
00:40:19,208 --> 00:40:21,002
at Buck var med meg i det øyeblikket.

1073
00:40:24,797 --> 00:40:26,382
Sanitet!

1074
00:40:28,968 --> 00:40:31,095
Og å se kameratene mine bli
sprengt i lufta foran meg,

1075
00:40:32,430 --> 00:40:33,806
jeg følte meg som Buck.

1076
00:40:33,932 --> 00:40:36,434
Og jeg tror det er derfor det
øyeblikket var så sant, fordi

1077
00:40:37,310 --> 00:40:38,686
vi var et brorskap.

1078
00:40:40,772 --> 00:40:41,898
Vi skulle overleve.

1079
00:40:41,981 --> 00:40:42,982
Greit.

1080
00:40:43,066 --> 00:40:46,235
Og vi sørger og har det vondt på

1081
00:40:46,319 --> 00:40:47,987
mange forskjellige måter,
og vi bærer vekten

1082
00:40:48,071 --> 00:40:49,364
av en situasjon med oss.

1083
00:40:49,447 --> 00:40:51,616
Og de mennene bar vekten
av den situasjonen

1084
00:40:51,699 --> 00:40:53,242
resten av livet. Og bare de kjenner

1085
00:40:53,368 --> 00:40:54,369
tankene de hadde i hodet.

1086
00:40:54,452 --> 00:40:56,079
Og bare de vet hvor vanskelig det var

1087
00:40:56,162 --> 00:40:57,163
å få sove eller ikke,

1088
00:40:57,789 --> 00:40:59,499
for dem.

1089
00:40:59,582 --> 00:41:01,459
Det var dypt personlig for dem.

1090
00:41:04,629 --> 00:41:06,673
Å miste de to mennene, det...

1091
00:41:07,632 --> 00:41:08,633
Det rystet ham.

1092
00:41:08,800 --> 00:41:10,635
Winters bestemte at han var for...

1093
00:41:11,052 --> 00:41:13,638
for rystet til å bli i kompaniet,

1094
00:41:13,721 --> 00:41:15,056
så vi overførte ham.

1095
00:41:15,139 --> 00:41:16,933
Compton var en flott offiser.

1096
00:41:17,725 --> 00:41:18,726
En flott soldat.

1097
00:41:19,394 --> 00:41:21,729
Det traff ham bare på feil tidspunkt.

1098
00:41:22,230 --> 00:41:23,272
Han ville aldri sagt:

1099
00:41:23,356 --> 00:41:24,691
«Sånn følte jeg det da dette skjedde.»

1100
00:41:25,441 --> 00:41:26,901
Det var mer det

1101
00:41:27,110 --> 00:41:28,361
fjerne, tomme blikket

1102
00:41:28,444 --> 00:41:29,904
når jeg spurte ham

1103
00:41:29,988 --> 00:41:31,489
hvordan den dagen var.

1104
00:41:31,739 --> 00:41:32,782
Menn som ham

1105
00:41:32,907 --> 00:41:35,159
sier utrolig mye med veldig få ord.

1106
00:41:42,375 --> 00:41:44,669
Han kjente mennene sine godt
og brydde seg om dem,

1107
00:41:44,752 --> 00:41:45,837
noe Dick Winters selvsagt kommenterte med:

1108
00:41:45,920 --> 00:41:47,213
«Man kan ikke komme mennene sine for nær.»

1109
00:41:47,296 --> 00:41:48,798
Men sånn var Buck Compton

1110
00:41:48,923 --> 00:41:50,216
rett og slett ikke.

1111
00:41:50,883 --> 00:41:52,468
Hvis han var glad i noe, var
han det fullt og helt.

1112
00:41:52,927 --> 00:41:56,139
Og det beundrer jeg så veldig ved Buck,

1113
00:41:56,931 --> 00:41:59,100
og derfor ble det så tungt
for ham til slutt.

1114
00:41:59,183 --> 00:42:01,102
Den gangen fantes ikke
posttraumatisk stress.

1115
00:42:03,187 --> 00:42:04,689
101. luftbårne divisjon var blitt berømt

1116
00:42:04,772 --> 00:42:07,066
for det den gjorde i Ardenneroffensiven.

1117
00:42:07,775 --> 00:42:08,818
Avisene kalte dem

1118
00:42:08,901 --> 00:42:10,695
de forslåtte jævlene fra Bastogne.

1119
00:42:11,070 --> 00:42:12,155
For disse skuespillerne var de spøkelser.

1120
00:42:12,238 --> 00:42:13,740
Når man kaller seg Penkala

1121
00:42:13,823 --> 00:42:15,616
eller Muck eller Luz,

1122
00:42:16,075 --> 00:42:17,452
så var det ikke rollenavn.

1123
00:42:17,660 --> 00:42:19,037
De hadde dype, fortrolige

1124
00:42:19,120 --> 00:42:20,163
forhold til de mennene.

1125
00:42:20,246 --> 00:42:21,330
De var glade i de mennene, og

1126
00:42:21,414 --> 00:42:22,623
det var dem man representerte.

1127
00:42:26,627 --> 00:42:27,628
Vi reiste

1128
00:42:27,962 --> 00:42:29,881
i Easy Companys fotspor.

1129
00:42:29,964 --> 00:42:31,591
Vi ble nære, Frank og jeg.

1130
00:42:31,674 --> 00:42:33,426
Så dette er det eneste originale huset?

1131
00:42:33,509 --> 00:42:34,719
Nei, på den andre siden av veien,

1132
00:42:34,802 --> 00:42:36,679
ved tyskernes hovedkvarter...

1133
00:42:36,763 --> 00:42:40,058
Jeg husker øyeblikket vi alle
gikk av bussen i Bastogne.

1134
00:42:40,141 --> 00:42:41,434
Vi begynte alle å gå innover.

1135
00:42:41,517 --> 00:42:43,102
Mange av de mennene hadde
aldri vært tilbake,

1136
00:42:43,186 --> 00:42:44,812
de fleste hadde aldri vært tilbake.

1137
00:42:45,938 --> 00:42:46,939
Og...

1138
00:42:47,315 --> 00:42:49,776
vi trakk oss litt tilbake.

1139
00:42:50,443 --> 00:42:51,444
Greit.

1140
00:42:51,527 --> 00:42:52,904
Hjem, kjære hjem, Bill.

1141
00:42:53,362 --> 00:42:54,363
Ja, det er det.

1142
00:42:58,367 --> 00:42:59,368
Ja vel, sir.

1143
00:43:00,036 --> 00:43:01,954
Hvem vet hvem som har ligget
i dette hullet i dag?

1144
00:43:04,082 --> 00:43:05,666
Så når man gikk der,

1145
00:43:05,750 --> 00:43:06,751
så man dem bare for seg.

1146
00:43:08,586 --> 00:43:09,796
«Vel, jeg ville ha...

1147
00:43:09,879 --> 00:43:12,256
Vel, hvis han hadde ligget
akkurat her, så...

1148
00:43:13,382 --> 00:43:14,926
Vel, ja, jeg ville nok
ha ligget akkurat her.

1149
00:43:15,343 --> 00:43:16,511
Jeg ville ha ligget akkurat her.»

1150
00:43:16,594 --> 00:43:17,678
Og så sa man bare: «Wow.»

1151
00:43:17,762 --> 00:43:20,098
Vi hadde skyttergropene våre akkurat her,

1152
00:43:20,556 --> 00:43:22,892
og det andre området,
og det andre området.

1153
00:43:22,975 --> 00:43:25,520
Overalt der vi måtte flytte
og grave på nytt.

1154
00:43:26,854 --> 00:43:29,023
For tyskerne hadde massevis av artilleri.

1155
00:43:29,315 --> 00:43:30,316
Mest bevisst...

1156
00:43:30,399 --> 00:43:31,400
Den gikk rett gjennom her.

1157
00:43:31,484 --> 00:43:32,777
Beskytningen.

1158
00:43:32,902 --> 00:43:34,612
Den mest bevisste av dem alle.

1159
00:43:34,862 --> 00:43:36,489
De ville ikke trodd det.
Man måtte være her.

1160
00:43:36,823 --> 00:43:38,199
Man bare stupte ned i hullet

1161
00:43:38,282 --> 00:43:40,201
og ba, det var alt.

1162
00:43:40,284 --> 00:43:42,411
Hvis den lander nær, rekker
du ikke å merke det.

1163
00:43:43,913 --> 00:43:44,914
Et par armer

1164
00:43:45,498 --> 00:43:46,541
la seg rundt hverandre.

1165
00:43:47,166 --> 00:43:48,626
Gråtende, noen av dem gråt,

1166
00:43:48,709 --> 00:43:49,710
og andre slo en spøk,

1167
00:43:49,794 --> 00:43:50,795
og så ble det latter gjennom tårene.

1168
00:43:51,254 --> 00:43:53,673
Her ville De ikke trodd den beskytningen,
løytnant.

1169
00:43:53,756 --> 00:43:56,259
- Ja. - Beskytning? Jeg husker
ingen beskytning.

1170
00:43:57,552 --> 00:43:59,679
Og ingen snø heller, sa jeg.

1171
00:43:59,762 --> 00:44:01,722
Ikke tro på denne mannen.

1172
00:44:08,229 --> 00:44:10,523
Det gjorde et enormt inntrykk
på en ung mann

1173
00:44:10,606 --> 00:44:12,191
som meg, og jeg vet at dette
ikke handler om meg,

1174
00:44:12,567 --> 00:44:14,652
å være der og oppleve det,
for det forandrer deg.

1175
00:44:27,415 --> 00:44:28,749
Han sa: «Bli med meg, løytnant.»

1176
00:44:29,208 --> 00:44:31,210
Hva, hva, hva, hva?

1177
00:44:31,294 --> 00:44:32,587
Frank, Frank, hva er det?

1178
00:44:34,422 --> 00:44:35,464
Jeg vet ikke, løytnant.

1179
00:44:36,966 --> 00:44:37,967
Jeg vet ikke.

1180
00:44:38,926 --> 00:44:41,095
Han tok meg med bort til det gjerdet, og

1181
00:44:41,929 --> 00:44:45,433
jeg så på noen ofre.

1182
00:44:45,725 --> 00:44:47,810
Vi var i en konsentrasjonsleir.

1183
00:44:49,187 --> 00:44:50,605
Og dette ble naturligvis senere

1184
00:44:50,688 --> 00:44:52,356
kalt Holocaust.

1185
00:44:54,233 --> 00:44:55,860
Og de hadde drept dem,

1186
00:44:55,943 --> 00:44:56,944
latt dem sulte i hjel, og

1187
00:44:57,236 --> 00:44:59,447
begravd dem slik vi begraver
søppel i dette landet.

1188
00:45:01,657 --> 00:45:02,909
Grave en grøft og dytte dem alle uti,

1189
00:45:02,992 --> 00:45:03,993
presse dem alle ned der

1190
00:45:04,076 --> 00:45:05,077
og dekke over.

1191
00:45:07,038 --> 00:45:08,664
Så De åpnet portene og gikk inn?

1192
00:45:12,668 --> 00:45:14,295
Det finnes ingen ord som beskriver det,

1193
00:45:14,378 --> 00:45:16,422
men når man så dem i øynene,

1194
00:45:17,965 --> 00:45:19,217
senket de hodet,

1195
00:45:19,592 --> 00:45:20,927
senket de blikket.

1196
00:45:22,428 --> 00:45:24,430
Og det minnet deg om en,

1197
00:45:25,723 --> 00:45:27,266
om en hund som

1198
00:45:27,433 --> 00:45:29,685
hadde blitt mishandlet og slått.

1199
00:45:32,230 --> 00:45:33,606
Og ærlig talt sa jeg

1200
00:45:33,689 --> 00:45:36,234
til meg selv: «Nå vet jeg
hvorfor jeg er her.»

1201
00:45:40,863 --> 00:45:42,406
Man har nesten sultet i hjel,

1202
00:45:42,490 --> 00:45:43,908
man har nesten frosset i hjel,

1203
00:45:44,367 --> 00:45:45,826
folk har skutt på deg.

1204
00:45:46,035 --> 00:45:47,411
Hvorfor er jeg her?

1205
00:45:49,622 --> 00:45:50,957
Og etter at man hadde sett det,

1206
00:45:51,040 --> 00:45:52,083
sa man: «Nå vet jeg det.»

1207
00:45:56,462 --> 00:45:59,799
Ingen hadde noen anelse
eller forestilling om

1208
00:46:01,133 --> 00:46:03,761
at vi kom til å se noe slikt.

1209
00:46:03,886 --> 00:46:05,805
Spør dem hva slags leirer,

1210
00:46:07,556 --> 00:46:08,933
hva, eh...

1211
00:46:09,016 --> 00:46:10,017
Så da vi...

1212
00:46:10,559 --> 00:46:12,186
Da vi så det for første gang,

1213
00:46:12,270 --> 00:46:13,354
var det et sjokk.

1214
00:46:13,980 --> 00:46:14,981
Men eh...

1215
00:46:15,439 --> 00:46:16,983
Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.

1216
00:46:17,984 --> 00:46:20,486
Og...

1217
00:46:20,569 --> 00:46:22,071
Oppdraget vårt var

1218
00:46:22,154 --> 00:46:24,824
å rykke fram for å avslutte denne krigen.

1219
00:46:27,493 --> 00:46:28,577
Det var med vilje,

1220
00:46:28,661 --> 00:46:30,538
produksjonen skjulte den kulissen for oss.

1221
00:46:30,746 --> 00:46:31,872
Vi fikk ikke se den.

1222
00:46:31,956 --> 00:46:33,040
Vi visste ikke engang at den ble bygd.

1223
00:46:33,124 --> 00:46:34,250
Den ble bygd på den andre siden.

1224
00:46:35,001 --> 00:46:37,837
Så da vi kom til den episoden,

1225
00:46:37,920 --> 00:46:38,921
David Frankel,

1226
00:46:39,213 --> 00:46:40,381
som regisserte episoden,

1227
00:46:40,464 --> 00:46:42,341
han hadde familie på begge sider

1228
00:46:42,425 --> 00:46:43,467
i leirene.

1229
00:46:44,302 --> 00:46:45,928
Så det var veldig, veldig
personlig for ham.

1230
00:46:47,596 --> 00:46:49,307
Nettopp den episoden var

1231
00:46:49,390 --> 00:46:51,726
en veldig, veldig tung episode for alle.

1232
00:46:52,143 --> 00:46:54,353
Og jeg tror det er fordi det er den

1233
00:46:54,437 --> 00:46:56,022
som virkelig treffer, og igjen,

1234
00:46:56,230 --> 00:46:57,565
nøkkelen ligger i tittelen:
«Hvorfor vi slåss».

1235
00:46:58,316 --> 00:46:59,567
De er jøder.

1236
00:46:59,734 --> 00:47:00,985
Man forstår virkelig

1237
00:47:01,068 --> 00:47:02,320
tyngden i serien,

1238
00:47:02,403 --> 00:47:04,238
og hva den kommer til å bety

1239
00:47:05,114 --> 00:47:06,198
for et publikum.

1240
00:47:15,374 --> 00:47:16,959
Det er veldig vanskelig å finne en krig

1241
00:47:17,877 --> 00:47:19,628
der det var noe tydelig riktig

1242
00:47:19,754 --> 00:47:21,255
og noe tydelig galt.

1243
00:47:21,339 --> 00:47:22,340
Og...

1244
00:47:22,715 --> 00:47:24,091
Andre verdenskrig

1245
00:47:25,426 --> 00:47:26,427
er nettopp det.

1246
00:47:26,802 --> 00:47:30,097
Jeg tror det finnes en veldig
reell følelse av

1247
00:47:31,015 --> 00:47:32,725
at hvis vi ikke hadde vunnet den,

1248
00:47:34,352 --> 00:47:37,104
ville vi levd i en annen verden.

1249
00:47:45,654 --> 00:47:47,615
Vi tok Berchtesgaden den femte mai.

1250
00:47:48,032 --> 00:47:50,743
Ingen kamper, ingen skudd.

1251
00:47:52,078 --> 00:47:53,913
Krigen var over den åttende mai.

1252
00:47:55,581 --> 00:47:57,416
Over hele verden hyllet folkemengder

1253
00:47:57,500 --> 00:47:59,126
slutten på krigen i Europa.

1254
00:47:59,210 --> 00:48:00,795
Det eneste vi brydde oss om,

1255
00:48:02,088 --> 00:48:03,589
var at Easy Company kom til å se den.

1256
00:48:04,423 --> 00:48:06,759
Hvis dette vant alle priser, og de sa:

1257
00:48:07,385 --> 00:48:08,427
«Jeg vet ikke.

1258
00:48:08,677 --> 00:48:09,678
Jeg vet ikke.»

1259
00:48:10,429 --> 00:48:11,472
«Veldig Hollywood.»

1260
00:48:11,555 --> 00:48:12,598
Da ville det ikke bety noe.

1261
00:48:14,225 --> 00:48:15,893
Jeg tror ikke man kan

1262
00:48:17,103 --> 00:48:19,105
oppleve noe større i livet

1263
00:48:19,188 --> 00:48:20,689
enn å stå på en strand i Normandie

1264
00:48:20,981 --> 00:48:22,691
på premieren av Krigens brorskap

1265
00:48:22,858 --> 00:48:24,527
sammen med de ekte mennene
fra Easy Company.

1266
00:48:25,986 --> 00:48:28,239
Enda viktigere enn hva

1267
00:48:28,322 --> 00:48:30,157
vi syntes om den, ville være

1268
00:48:30,241 --> 00:48:31,700
hva de syntes om den.

1269
00:48:32,034 --> 00:48:34,245
Og jeg husker at jeg bare tenkte:

1270
00:48:34,578 --> 00:48:36,497
«Jeg håper vi gjorde dem stolte.»

1271
00:48:36,580 --> 00:48:38,791
Jeg tror alle skuespillerne
var litt nervøse

1272
00:48:38,874 --> 00:48:40,084
og ventet på å se

1273
00:48:40,918 --> 00:48:42,795
hvordan veteranene ville reagere

1274
00:48:42,920 --> 00:48:45,005
på framstillingen av mannen sin.

1275
00:48:45,089 --> 00:48:47,883
Rett etter visningen,
da de hadde sett den,

1276
00:48:48,676 --> 00:48:52,179
sa halvparten av dem straks: «Din jævel.»

1277
00:48:52,263 --> 00:48:53,264
Skjønner De?

1278
00:48:53,347 --> 00:48:55,641
Det gikk så dypt inn på dem.

1279
00:48:56,475 --> 00:48:57,810
Jeg hadde aldri sett Buck

1280
00:48:58,936 --> 00:48:59,937
bli rørt.

1281
00:49:01,272 --> 00:49:03,149
Og å få en bjørneklem

1282
00:49:03,232 --> 00:49:05,734
av Buck Compton, det var...

1283
00:49:13,117 --> 00:49:14,702
Dere kan gjerne beholde Oscar-statuettene.

1284
00:49:16,829 --> 00:49:18,747
Behold Emmy-prisene, behold alt sammen,
men...

1285
00:49:20,082 --> 00:49:21,250
Det var min største pris.

1286
00:49:27,756 --> 00:49:29,258
Man vet aldri.

1287
00:49:30,217 --> 00:49:31,302
Man kan se seg rundt i salen

1288
00:49:31,385 --> 00:49:32,678
på visningen for skuespillere og stab.

1289
00:49:32,761 --> 00:49:34,096
Man kan gå bort og klappe

1290
00:49:34,180 --> 00:49:35,473
de utøvende produsentene på skulderen.

1291
00:49:35,556 --> 00:49:37,766
Og de sa: «Dette er ganske bra.»

1292
00:49:38,058 --> 00:49:41,061
Men man vet aldri hvordan
markedet reagerer.

1293
00:49:41,770 --> 00:49:43,647
Vel, det var vanvittig.

1294
00:49:43,731 --> 00:49:45,357
Vi hadde premiere den

1295
00:49:45,441 --> 00:49:46,525
niende september,

1296
00:49:46,609 --> 00:49:48,277
og to dager senere raste tårnene sammen.

1297
00:49:48,360 --> 00:49:49,987
For noen øyeblikk siden har noe,

1298
00:49:50,362 --> 00:49:53,240
man tror er et fly, truffet
det sørlige tårnet

1299
00:49:53,324 --> 00:49:54,742
på World Trade Center.

1300
00:49:54,867 --> 00:49:56,785
Og det boret seg rett inn,

1301
00:49:56,911 --> 00:49:59,955
kanskje med vilje, i...

1302
00:50:00,039 --> 00:50:01,373
- Herregud. - Å, Gud.

1303
00:50:01,457 --> 00:50:02,458
Det er et til.

1304
00:50:02,541 --> 00:50:04,126
Vi hadde bare sendt én episode.

1305
00:50:04,335 --> 00:50:06,420
HBO trakk pusten dypt og sa:

1306
00:50:06,504 --> 00:50:08,380
«Vel, vi lar den bare gå, og

1307
00:50:08,464 --> 00:50:10,466
vi har større ting å tenke på.»

1308
00:50:11,800 --> 00:50:12,801
Tipper!

1309
00:50:13,511 --> 00:50:14,595
Svar meg! Tip!

1310
00:50:14,678 --> 00:50:16,347
Hold ut, kompis.

1311
00:50:16,430 --> 00:50:18,891
Greit, vi skal få deg i orden, ok?

1312
00:50:19,767 --> 00:50:22,019
- Ok. - Er det dette folk vil se?

1313
00:50:22,102 --> 00:50:24,021
At andre dør, mens landet

1314
00:50:24,104 --> 00:50:26,232
sørger så dypt over det som skjer?

1315
00:50:26,565 --> 00:50:28,567
Men på et vis ble den

1316
00:50:28,692 --> 00:50:31,070
et samlingspunkt som forente folk.

1317
00:50:31,403 --> 00:50:32,780
Det var da jeg hørte eksplosjonen.

1318
00:50:33,155 --> 00:50:35,241
Det var da det andre tårnet raste.

1319
00:50:35,324 --> 00:50:36,659
Jeg spurte alltid Bill:

1320
00:50:36,951 --> 00:50:38,744
«Hvis det skjedde i dag,

1321
00:50:39,370 --> 00:50:41,288
tror du dagens generasjon

1322
00:50:41,580 --> 00:50:42,748
ville gjort det samme?»

1323
00:50:42,998 --> 00:50:43,999
Og han sa:

1324
00:50:44,250 --> 00:50:45,334
«Hvis det skjedde i dag,

1325
00:50:45,417 --> 00:50:46,585
ville disse ungdommene gjort det samme.»

1326
00:50:49,421 --> 00:50:51,006
Og så skjedde 11. september.

1327
00:50:51,090 --> 00:50:52,591
Telefonen min ringte, og det var Bill.

1328
00:50:53,092 --> 00:50:54,301
Jeg tok den, og han sa:

1329
00:50:54,718 --> 00:50:56,720
«Skjønner du hva jeg mener, gutt?
De gjør det.

1330
00:50:56,804 --> 00:50:58,514
Bare at nå er de kledd som
brannmenn og politi.

1331
00:50:58,597 --> 00:50:59,598
Og ambulansefolk.

1332
00:50:59,848 --> 00:51:01,100
De går rett inn i de bygningene.

1333
00:51:01,183 --> 00:51:02,184
Nøyaktig det samme.»

1334
00:51:04,812 --> 00:51:06,230
Vi satt alle klistret til fjernsynet,

1335
00:51:06,313 --> 00:51:07,648
det sto på,

1336
00:51:08,440 --> 00:51:09,984
og så kom det en

1337
00:51:10,067 --> 00:51:12,236
brannmann på skjermen.

1338
00:51:12,695 --> 00:51:14,446
Og de stilte ham et spørsmål,

1339
00:51:14,572 --> 00:51:15,614
og han sa: «Jeg vet ikke om dere

1340
00:51:15,698 --> 00:51:16,865
ser den serien, Krigens brorskap,

1341
00:51:16,991 --> 00:51:18,742
men sånn er vi. Vi er et brorskap.»

1342
00:51:18,867 --> 00:51:20,703
Og vi ble alle helt satt ut av det.

1343
00:51:20,786 --> 00:51:22,997
Noe sånt treffer virkelig,

1344
00:51:23,080 --> 00:51:25,374
og man skjønner: «Jøss,
dette prosjektet gjør

1345
00:51:25,457 --> 00:51:27,418
langt mer enn jeg noen gang
kunne forestilt meg.»

1346
00:51:31,088 --> 00:51:32,590
Jeg tror ikke noen skjønte at det

1347
00:51:32,673 --> 00:51:34,049
kom til å bli noe i retning av

1348
00:51:34,133 --> 00:51:36,594
den varme klemmen

1349
00:51:37,803 --> 00:51:39,138
som landet kom til å trenge,

1350
00:51:39,221 --> 00:51:42,182
særlig militærfamiliene og

1351
00:51:42,266 --> 00:51:44,184
spesielt de foreldrene som

1352
00:51:44,268 --> 00:51:46,103
sendte barna sine i krigen.

1353
00:51:46,895 --> 00:51:48,188
På en merkelig måte

1354
00:51:48,647 --> 00:51:49,982
tror jeg

1355
00:51:50,065 --> 00:51:51,400
det lot dem vite at de kom til å bli

1356
00:51:51,483 --> 00:51:52,901
tatt vare på av hverandre,

1357
00:51:53,152 --> 00:51:55,195
selv når foreldrene ikke lenger
kunne ta vare på dem.

1358
00:51:55,863 --> 00:51:57,573
Og å vite at de ikke ville være alene,

1359
00:51:57,656 --> 00:51:58,699
å vite at de ville

1360
00:52:00,242 --> 00:52:02,578
finne en familie der.

1361
00:52:12,630 --> 00:52:13,631
En god venn av meg sa:

1362
00:52:13,714 --> 00:52:15,132
«Du, har du sett denne boka

1363
00:52:15,215 --> 00:52:16,258
som heter Krigens brorskap?»

1364
00:52:16,342 --> 00:52:17,926
Og jeg sa: «Nei, den har jeg ikke sett.»

1365
00:52:18,010 --> 00:52:19,928
Så jeg leste den og

1366
00:52:20,888 --> 00:52:22,264
ble helt klart

1367
00:52:22,348 --> 00:52:24,683
forelsket i historien,

1368
00:52:24,767 --> 00:52:27,394
men særlig i den utrolige respekten for

1369
00:52:27,478 --> 00:52:28,479
Dick Winters.

1370
00:52:29,271 --> 00:52:31,023
Jeg begynte å få alle disse brevene

1371
00:52:31,106 --> 00:52:33,859
fra alle medlemmene av Easy Company.

1372
00:52:33,942 --> 00:52:35,402
Et av de siste brevene jeg fikk,

1373
00:52:35,486 --> 00:52:37,946
var faktisk fra Dick Winters.

1374
00:52:38,280 --> 00:52:39,740
Han var rett og slett et
virkelig godt menneske.

1375
00:52:39,865 --> 00:52:41,158
Han ble nesten som

1376
00:52:41,241 --> 00:52:42,743
bestefaren jeg aldri hadde.

1377
00:52:44,578 --> 00:52:45,788
Og hver gang jeg leste den boka,

1378
00:52:45,913 --> 00:52:46,872
tok jeg mitt eget eksemplar

1379
00:52:46,955 --> 00:52:48,582
og ga det videre til alle

1380
00:52:48,666 --> 00:52:50,751
og sa: «Du, denne boka må du lese.

1381
00:52:50,876 --> 00:52:52,294
Denne mannen er forbildet

1382
00:52:52,378 --> 00:52:53,962
for det vi må bli.»

1383
00:52:54,046 --> 00:52:56,423
Få dem i gang, Buck!

1384
00:52:56,507 --> 00:52:57,508
Følg meg!

1385
00:52:58,342 --> 00:52:59,593
Framover!

1386
00:52:59,677 --> 00:53:00,678
Sett i gang, folkens!

1387
00:53:00,761 --> 00:53:01,762
Kom igjen!

1388
00:53:01,845 --> 00:53:02,846
De visste

1389
00:53:03,514 --> 00:53:04,723
at han var glad i dem.

1390
00:53:04,807 --> 00:53:07,101
Måten han viste det på,

1391
00:53:07,267 --> 00:53:08,310
var at han behandlet dem

1392
00:53:09,061 --> 00:53:10,062
som menn.

1393
00:53:10,604 --> 00:53:11,730
Han behandlet dem med respekt,

1394
00:53:11,814 --> 00:53:12,815
men han holdt dem ansvarlige.

1395
00:53:12,898 --> 00:53:13,899
Forstått?

1396
00:53:14,817 --> 00:53:15,901
Ja vel, sir.

1397
00:53:15,984 --> 00:53:17,569
Og det var ikke bare i andre verdenskrig

1398
00:53:17,653 --> 00:53:18,987
at de fikk

1399
00:53:19,071 --> 00:53:20,989
tilnavnet den største generasjonen, hva?

1400
00:53:21,073 --> 00:53:23,409
Det er også det de gjorde etter krigen.

1401
00:53:25,994 --> 00:53:28,497
Ingen har noen gang stilt
meg det spørsmålet.

1402
00:53:31,500 --> 00:53:32,543
Om...

1403
00:53:34,461 --> 00:53:36,588
Om å tilpasse seg det sivile livet.

1404
00:53:36,672 --> 00:53:38,382
Ingen har noen gang tatt det opp.

1405
00:53:39,758 --> 00:53:42,344
Å prøve å tilpasse seg det sivile livet

1406
00:53:42,428 --> 00:53:43,804
var veldig vanskelig.

1407
00:53:43,929 --> 00:53:45,013
Å gå ut og

1408
00:53:45,097 --> 00:53:47,391
kommunisere, snakke med folk.

1409
00:53:47,975 --> 00:53:50,310
Det var jeg som måtte tilpasse meg,
ikke de.

1410
00:53:51,019 --> 00:53:52,312
Det var jeg som stakk seg ut.

1411
00:53:52,396 --> 00:53:53,939
De stakk seg ikke ut.

1412
00:53:54,022 --> 00:53:56,442
Men det var veldig, veldig vanskelig.

1413
00:53:58,485 --> 00:53:59,862
Lewis bodde i nærheten.

1414
00:54:01,029 --> 00:54:02,448
Så fra tid til annen,

1415
00:54:02,531 --> 00:54:04,616
kanskje én eller to ganger,
fikk jeg treffe ham,

1416
00:54:04,700 --> 00:54:06,201
og jeg kunne sitte og snakke med ham.

1417
00:54:07,244 --> 00:54:09,037
Og han kunne snakke med meg.

1418
00:54:09,163 --> 00:54:10,581
Det hjalp mye.

1419
00:54:11,707 --> 00:54:12,708
Men det tok tid.

1420
00:54:14,168 --> 00:54:16,336
Jeg tror vi alle leter etter helter nå,
ikke sant?

1421
00:54:17,254 --> 00:54:18,922
Jeg tror vi alle kan si

1422
00:54:19,590 --> 00:54:20,591
at verden trenger en helt.

1423
00:54:21,800 --> 00:54:23,552
Og de mennene var heltene våre.

1424
00:54:24,178 --> 00:54:25,179
De var alle sammen heltene våre.

1425
00:54:26,430 --> 00:54:27,765
Jeg synes ikke jeg er noen helt.

1426
00:54:32,728 --> 00:54:33,729
For i deler av den tiden

1427
00:54:34,438 --> 00:54:35,439
var det jeg gjorde,

1428
00:54:36,064 --> 00:54:37,566
å redde mitt eget skinn først.

1429
00:54:39,860 --> 00:54:41,570
Vel, bortsett fra når De løp inn i

1430
00:54:41,862 --> 00:54:45,616
- ...et regn av ild for å hente
vennen Deres... - Ja.

1431
00:54:45,699 --> 00:54:46,784
for å bære ham på ryggen.

1432
00:54:46,909 --> 00:54:48,660
Altså, De gjorde heltemodige ting.

1433
00:54:50,037 --> 00:54:50,996
To bronsestjerner

1434
00:54:51,079 --> 00:54:52,748
ville sagt noe annet.

1435
00:54:54,792 --> 00:54:57,085
Jeg tenkte bare at jeg hadde gjort det som

1436
00:54:57,211 --> 00:54:58,879
måtte gjøres da, og det gjorde jeg.

1437
00:55:00,380 --> 00:55:04,092
Jeg mener, og dette er min
personlige følelse,

1438
00:55:04,176 --> 00:55:07,095
at det å utrette noe

1439
00:55:07,221 --> 00:55:09,014
er det som gjør en mann til helt.

1440
00:55:10,516 --> 00:55:12,684
Ikke hva som skjer med ham,

1441
00:55:12,768 --> 00:55:14,102
men hva han får gjort.

1442
00:55:15,479 --> 00:55:17,523
Og derfor, som jeg sier,

1443
00:55:17,606 --> 00:55:20,734
synes jeg ordet «helt» brukes altfor mye.

1444
00:55:20,818 --> 00:55:22,277
Hvordan kan de si at De er en helt,

1445
00:55:22,361 --> 00:55:23,612
eller at De gjorde det De...

1446
00:55:23,695 --> 00:55:24,696
Nei, det er...

1447
00:55:26,448 --> 00:55:27,908
De guttene som ikke kom tilbake.

1448
00:55:27,991 --> 00:55:28,992
Det er dem.

1449
00:55:29,076 --> 00:55:30,327
Det er dem.

1450
00:55:32,621 --> 00:55:34,456
De slapp å ta noe valg.

1451
00:55:34,540 --> 00:55:36,625
Skjebnen deres var allerede avgjort.

1452
00:55:38,794 --> 00:55:39,920
Det er...

1453
00:55:40,963 --> 00:55:43,257
Jeg vil ikke bli sentimental, men

1454
00:55:44,550 --> 00:55:46,009
det er dette man lever med.

1455
00:55:47,344 --> 00:55:48,345
Og det er ikke lett.

1456
00:55:48,428 --> 00:55:49,429
Tro meg.

1457
00:55:56,019 --> 00:55:57,938
Vi var klare til å høre

1458
00:55:58,021 --> 00:55:59,022
historiene til veteranene våre.

1459
00:55:59,648 --> 00:56:01,108
Vi var klare til

1460
00:56:01,316 --> 00:56:03,443
å la dem være

1461
00:56:04,069 --> 00:56:05,487
ikke feilbarlige, vil jeg si, men

1462
00:56:06,029 --> 00:56:08,407
såret og med behov for noe.

1463
00:56:08,824 --> 00:56:10,075
Den kom akkurat på det tidspunktet

1464
00:56:10,158 --> 00:56:11,159
da det var behov for den.

1465
00:56:14,246 --> 00:56:15,998
Det var en ære. Det var et
privilegium og en ære.

1466
00:56:19,793 --> 00:56:22,045
Serien handlet aldri om berømmelse.

1467
00:56:22,129 --> 00:56:23,130
Vi hedrer dem.

1468
00:56:23,797 --> 00:56:24,798
Den handlet om

1469
00:56:25,507 --> 00:56:26,508
et ettermæle,

1470
00:56:27,175 --> 00:56:29,011
om et kompani som

1471
00:56:30,512 --> 00:56:31,638
reddet verden.

1472
00:56:32,598 --> 00:56:33,765
Jeg er stolt av å ha tjenestegjort

1473
00:56:33,891 --> 00:56:35,058
sammen med hver eneste én av dere.

1474
00:56:37,811 --> 00:56:39,187
Vi har mistet dem alle nå.

1475
00:56:39,271 --> 00:56:40,731
Så jeg antar at det er vi

1476
00:56:41,189 --> 00:56:43,025
som holder fast i den tynne tråden,

1477
00:56:43,108 --> 00:56:44,610
den lille forbindelsen til dem.

1478
00:56:46,111 --> 00:56:48,488
Vi bærer den som et hedersmerke.

1479
00:56:51,366 --> 00:56:52,534
Da jeg fikk nyheten,

1480
00:56:53,201 --> 00:56:54,202
var det...

1481
00:56:55,120 --> 00:56:56,413
Det var hjerteskjærende,

1482
00:56:56,788 --> 00:56:57,915
fordi den

1483
00:56:57,998 --> 00:56:59,917
utrolige energien hadde forlatt verden.

1484
00:57:00,042 --> 00:57:02,294
Det var ikke en tragedie i den forstand.

1485
00:57:02,377 --> 00:57:03,378
Man kunne ikke ha levd et

1486
00:57:03,462 --> 00:57:04,880
fyldigere liv enn den mannen.

1487
00:57:06,924 --> 00:57:08,425
Det er vanskelig å sette ord på

1488
00:57:09,509 --> 00:57:10,719
hvor mye Buck betyr for meg

1489
00:57:10,802 --> 00:57:12,095
og fortsatt betyr, og hvor mye

1490
00:57:12,179 --> 00:57:14,139
jeg tenker på ham hele tiden og

1491
00:57:14,222 --> 00:57:15,515
på alle de mennene og på alt det andre,

1492
00:57:15,599 --> 00:57:16,600
og hvor mye jeg henter fra det

1493
00:57:16,683 --> 00:57:18,226
som kunstner.

1494
00:57:18,352 --> 00:57:19,353
Men enda viktigere, hvor mye

1495
00:57:19,436 --> 00:57:20,771
jeg henter fra det som mann.

1496
00:57:20,854 --> 00:57:21,980
Jeg ble nettopp spurt:

1497
00:57:22,064 --> 00:57:24,691
«Hva betyr Dick for meg nå?»

1498
00:57:24,775 --> 00:57:26,944
Tretten, fjorten år etter at han døde.

1499
00:57:28,320 --> 00:57:29,363
Jeg...

1500
00:57:29,446 --> 00:57:32,157
Jeg tenker mye på ham.

1501
00:57:34,242 --> 00:57:35,243
Veldig mye.

1502
00:57:35,327 --> 00:57:36,954
Jeg utfordrer hvem som helst

1503
00:57:37,245 --> 00:57:38,997
til ikke å få en klump i halsen

1504
00:57:39,081 --> 00:57:40,624
på slutten av episode ti.

1505
00:57:40,707 --> 00:57:43,126
Etter hver episode klipper
vi til alle veteranene,

1506
00:57:43,210 --> 00:57:44,586
og så klipper man til Dick,

1507
00:57:44,836 --> 00:57:46,171
og han forteller historien.

1508
00:57:46,922 --> 00:57:47,965
Husker du

1509
00:57:51,051 --> 00:57:53,804
det brevet Mike Ranney skrev til meg?

1510
00:57:54,596 --> 00:57:55,597
Det gjør du.

1511
00:57:55,806 --> 00:57:57,265
Husker du hvordan jeg avsluttet det?

1512
00:58:00,268 --> 00:58:01,520
Jeg verner om

1513
00:58:02,521 --> 00:58:04,439
minnet om et spørsmål

1514
00:58:04,523 --> 00:58:06,566
barnebarnet mitt stilte meg her om dagen

1515
00:58:07,985 --> 00:58:09,903
da han sa:

1516
00:58:09,987 --> 00:58:12,531
«Bestefar, var du en helt i krigen?»

1517
00:58:16,201 --> 00:58:17,536
Bestefar svarte: «Nei.»

1518
00:58:22,916 --> 00:58:24,918
Men jeg tjenestegjorde i
et kompani av helter.

1519
00:58:28,422 --> 00:58:31,049
Det er det mest gripende som finnes.

1520
00:58:31,133 --> 00:58:33,468
Og munnen hans trekker
seg til siden, og han

1521
00:58:33,552 --> 00:58:35,595
man ser tydelig at han holder igjen.

1522
00:58:35,804 --> 00:58:37,639
Jeg husker samtalene våre.

1523
00:58:37,723 --> 00:58:39,474
De to dagene i Hershey.

1524
00:58:39,766 --> 00:58:41,059
Jeg husker at jeg tenkte,

1525
00:58:42,519 --> 00:58:44,896
akkurat som de mennene må ha tenkt

1526
00:58:44,980 --> 00:58:46,106
som kjempet sammen med ham:

1527
00:58:47,315 --> 00:58:48,692
«Jeg vil ikke svikte ham.

1528
00:58:48,984 --> 00:58:52,237
Vi må hedre ham på riktig måte.»

1529
00:58:55,824 --> 00:58:57,242
Jeg har fått oppleve den dagen

1530
00:58:57,325 --> 00:58:58,535
da jeg gjorde jobben min.

1531
00:58:58,618 --> 00:59:00,746
Jeg sviktet ikke mennene mine,

1532
00:59:00,829 --> 00:59:02,539
og mennene mine har det ganske bra.

1533
00:59:04,166 --> 00:59:05,333
Jeg er veldig takknemlig.

1534
00:59:07,919 --> 00:59:08,920
Gjør deres beste.

1535
00:59:09,796 --> 00:59:11,506
Og de som gjorde sitt beste,

1536
00:59:12,924 --> 00:59:14,301
dem glemmer man aldri.

1537
00:59:14,885 --> 00:59:17,054
De vil aldri glemme dem så lenge De lever.